Esekiel 3:2
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.
So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.
Og jeg oplod min Mund, og han lod mig æde denne Rolle.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise den rullen.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that scroll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Og jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Og da jeg åpnet munnen min, fikk han meg til å ta bokrullen som mat.
So I opened my mouth, and he gaue me the boke for to eate,
So I opened my mouth, and he gaue mee this roule to eate.
So I opened my mouth, and he fed me with this roule.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
And I open my mouth, and He causeth me to eat this roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
And, on my opening my mouth, he made me take the roll as food.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
So I opened my mouth and he fed me the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og han sa til meg: «Menneskesønn, la din mage ete og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den var i min munn søt som honning.
4Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.»
1Og han sa til meg: «Menneskesønn, et det du finner! Et denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.»
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen din og spis det jeg gir deg.
9Så så jeg en hånd rekke ut til meg, og i den var det en bokrull.
10Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider; og det var skrevet klagesanger, sukk og veer.
1Så løftet jeg mine øyne igjen og så, og se, en flygende bokrull.
2Han sa til meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en flygende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.»
1Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»
2Da kom Ånden inn i meg da han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene mine. Jeg hørte ham som talte til meg.
12Og som byggkaker skal du spise det. Det skal bakes over menneskeavføring for deres øyne.
13Herren sa: På denne måten skal Israels barn spise sitt brød urent blant folkeslagene, dit jeg vil drive dem.
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, min sjel har aldri blitt uren. Fra ungdommen av til nå har jeg aldri spist noe selvdødt eller revet, og heller ikke har urent kjød kommet inn i min munn.
15Da sa han til meg: Se, jeg gir deg kuskitt i stedet for menneskeavføring, så du kan bake brødet ditt over det.
16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg vil bryte brødstangen i Jerusalem, og de skal spise brød etter vekt og i angst og drikke vann etter mål og i forskrekkelse.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.
24Da kom Guds Ånd inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i ditt hus.»
3Herren talte til meg igjen, og sa:
19Mitt brød som jeg hadde gitt deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg hadde gitt deg å spise, satte du foran dem som en behagelig duft. Slik skjedde det, sier Herren Gud.
22Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
10Og han sa til meg: «Menneskesønn, alle mine ord som jeg skal tale til deg, ta til hjertet og hør med ørene dine.»
11«Gå, kom til de bortførte, til dine folk, og tal til dem. Si til dem: ‘Så sier Herren Gud’, enten de hører eller avstår.»
16Men etter syv dager kom Herrens ord til meg og sa:
17Menneskesønn, jeg har satt deg som vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
1Herrens hånd kom over meg, og ved Herrens Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal full av ben.
2Han førte meg rundt omkring dem, og se, der lå det mange ben i dalen, og de var meget tørre.
9Så rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn og sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem, og dine ord ble til glede og til hjertens fryd for meg; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud Sebaot.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, legg dem i én gryte, og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dager du ligger på siden din, tre hundre og nitti dager, skal du spise dette.
10Maten du spiser, skal være etter vekt, tjue skjeker for dagen; fra tid til tid skal du spise den.
22Dere skal gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke deres skjegg og ikke spise sorgens brød.
27Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Den som hører, får høre, og den som ikke hører, får la være,’ for de er et opprørsk hus.
1Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
17Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
2Se, jeg åpner min munn, min tunge taler i min gane.
1Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.
8Så talte Herren til meg igjen:
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
2Da kom Herrens ord til meg og sa:
10Du skal ikke ha noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe noen fremmed gud.