Jeremia 22:28
Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
Er denne mann Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen har lyst på? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, og er kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et forkastet og knust bilde, en gjenstand ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans avkom kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Koniah en foraktet, ødelagt avgud – et brukskar uten glede? Derfor blir han og hans etterkommere kastet ut og sendt til et land de ikke kjenner.
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet, knust leirkrukke, en ting som ingen ønsker? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort til et land som de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised and shattered pot, an object no one cares for? Why are he and his descendants hurled out and cast into a land they do not know?
Mon denne Mand, Chonias, er et foragtet Afgudsbillede, som sønderslaaes? mon han være et Kar, som Ingen haver Lyst til? hvorfor ere de bortkastede, han og hans Sæd, ja henkastede i et Land, som de ikke kjende?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised broken idol? Is he a vessel in which there is no pleasure? Why are they cast out, he and his descendants, and cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja en foraktet og knust leirgods? Et kar som ingen gleder seg over? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne Konja et foraktet knust kar? Er han et kar ingen har glede av? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et knust kar uten verdi? er han et kar i hvilket det ikke er glede? hvorfor er de voldelig sendt ut, han og hans ætt, til et land som er fremmed for dem?
This ma Iechonias shalbe like an ymage robbed and torne in peces, which pleaseth no man, for all his apparell. Wherfore both he and his sede shalbe sent awaye, and cast out into a lode, that they knowe not.
Is not this man Coniah as a despised and broken idole? or as a vessell, wherein is no pleasure? wherefore are they caryed away, hee and his seede, and cast out into a lande that they knowe not?
This man Conanias shalbe lyke an image robbed and torne in peeces, and like a vessell wherein there is no pleasure: Wherefore both he and his seede shalbe sent away, and cast into a lande that they knowe not.
[Is] this man Coniah a despised broken idol? [is he] a vessel wherein [is] no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
A grief -- a despised broken thing -- is this man Coniah? A vessel in which there is no pleasure? Wherefore have they been cast up and down, He and his seed, Yea, they were cast on to a land that they knew not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a broken vessel of no value? is he a vessel in which there is no pleasure? why are they violently sent out, he and his seed, into a land which is strange to them?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
This man, Jeconiah, will be like a broken pot someone threw away. He will be like a clay vessel that no one wants. Why will he and his children be forced into exile? Why will they be thrown out into a country they know nothing about?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
25Jeg vil overgi deg i hånden på dem som står etter ditt liv, i hånden på dem du frykter for, ja i hånden på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og kaldeerne.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, langt bort til et fremmed land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
27Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
29Land, land, hør Herrens ord!
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, som en mann som ikke lykkes i sine dager, for ingen av hans slekt skal sitte på Davids trone og herske over Juda noen gang mer.
24Har du ikke lagt merke til hva dette folket har sagt? De sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Og de har foraktet mitt folk, slik at det ikke lenger er en nasjon for dem.
22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
8Israel er oppslukt; nå er de blant folkene som et kar man ikke bryr seg om.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til hån, til ordtak, til spottevers og til forbannelse på alle steder hvor jeg fordriver dem.
2Og de skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, dyrket, fulgt, søkt etter og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men skal bli liggende som gjødsel på jordens overflate.
3Døden skal være å foretrekke fremfor livet for alle de gjenlevende som blir igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
11For så sier Herren om Shallum, sønn av Josia, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josia sin far og som dro bort fra dette stedet: Han skal aldri vende tilbake.
12På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
14Jeg vil kaste dem bort blant alle de folk som de ikke har kjent, og landet skal bli øde etter dem, så ingen går frem og tilbake. For de har gjort det kostbare landet øde.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, havet, stativene og resten av karene som er igjen i denne byen.
20De som kong Nebukadnesar av Babylon ikke tok da han førte bort Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle mennene fra Juda og Jerusalem.
21Ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Juda's palass og i Jerusalem:
22De skal føres til Babylon og bli der til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da skal jeg føre dem opp og gjenopprette dem til dette stedet.
14Dens sammenbrudd skal være som knusingen av en pottemakerkjeramikk som brytes i stykker uten sparsomhet, slik at det ikke finnes noen skår til å hente ild fra ilden eller scoop vann fra cisternen.
18til Jerusalem og byene i Juda, til deres konger og ledere, for å gjøre dem til en øde og redselsfull ruin, til spott og forbannelse, slik det er i dag;
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
20Så avviste Herren hele Israels ætt; han ydmyket dem og gav dem i hendene på røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.
28De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
19Men du er blitt kastet ut av din grav som en foraktet kvist, kledd i de drepte som er gjennomboret med sverd, som nedstiger til gravens steiner, lik et lik som blir trampet ned.
16For å gjøre deres land til en ødelagt plass, til en evig skjemsel. Alle som går forbi skal undre seg og riste på hodet.
14Er Israel en trell, eller er han en husfødt slave? Hvorfor har han da blitt til bytte?
26De skal ikke ta fra deg en hjørnestein eller en grunnstein. For du skal bli til evig øde, sier Herren.
18Han vil slynge deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine stridsvogner, ditt pryd, være til skam for din herres hus.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all det onde jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de er ødelagt den dag i dag, og ingen bor i dem.
14Herren har gitt befaling om deg: Din slekt skal ikke videreføres. Fra ditt gudshus skal jeg utrydde utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav klar, for du er verdiløs.
2Den som sprer ødeleggelse stiger opp mot deg; vakten er på muren. Vok veiene, styrk dine knær, samle all din kraft veldig.
12Si til det opprørske hus: Vet dere ikke hva dette betyr? Si: Se, kongen av Babel kom til Jerusalem, tok dens konge og ledere og førte dem med seg til Babel.
38På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
19Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
2Sions dyrebare barn, verdifulle som reneste gull, hvordan er de blitt aktet som leirkrukker, arbeidet av en pottemakers hender?
4Jeg vil også bringe tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babylon, sier Herren, for jeg vil bryte åket til kongen av Babylon.
11Du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: På samme måte vil jeg knuse dette folket og denne byen, som en leirflaske blir knust og ikke kan repareres. De skal begrave i Tofet til det ikke er flere plasser igjen å begrave.
26da vil jeg også forkaste etterkommerne av Jakob og min tjener David, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere. For jeg vil føre deres fangenskap tilbake og vise dem nåde.
9Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
9Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
11Hele dette landet skal bli en ødemark og en redselsfull ruin, og disse folkene skal tjene Babylons konge i sytti år.
8Og dette huset, som nå er opphøyd, vil bli til ruiner. Hver forbipasserende vil bli forferdet og spotte, og si: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?'
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.