Jeremia 41:7
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, sønn av Netanja, dem ved hjelp av mennene som var med ham, og kastet dem ned i en brønn.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, sønn av Netanja, dem ved hjelp av mennene som var med ham, og kastet dem ned i en brønn.
Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, Netanjas sønn, dem ved brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de kom til midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i en brønn, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Og da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Nethania, dem, og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.
Da de kom inn i byen, drepte Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de trådte inn i byens midte, drepte Ismael, Nethaniasjs sønn, dem og kastet dem ned i gropen, sammen med mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i cisternen, han og de mennene som var med ham.
But when they came into the city, Ishmael son of Nethaniah and the men with him slaughtered them and threw them into a cistern.
Og det skede, der de kom midt i Staden, da slagtede Ismael, Nethanjas Søn, dem (og kastede dem) i en Hule, han og de Mænd, som vare med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
Og det skjedde, da de kom inn i byens midte, at Ismael, sønn av Netanja, drepte dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
Men da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem, og kastet dem i en brønn, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem midt i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de var kommet inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, og mennene som var med ham, dem og kastet deres kropper i en dyp brønn.
And when they came in the myddest off the cite, Ismael the sonne off Nathamas (with them that were sworne vnto him) slewe them, eue at the myddest off the pyt.
And when they came into the middes of the citie, Ishmael the sonne of Nethaniah slewe them, and cast them into the middes of the pit, he and the men that were with him.
And when they came in the middest of the citie, Ismael the sonne of Nathaniah, with them that were with hym, slue them euen at the middest of the pit.
And it was [so], when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that [were] with him.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
And it cometh to pass, at their coming in unto the midst of the city, that Ishmael son of Nethaniah doth slaughter them, at the midst of the pit, he and the men who `are' with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, `and cast them' into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
And when they came inside the town, Ishmael, the son of Nethaniah, and the men who were with him, put them to death and put their bodies into a deep hole.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
But as soon as they were inside the city, Ishmael son of Nethaniah and the men who were with him slaughtered them and threw their bodies in a cistern.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning.» Så avsto han og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene han hadde drept, sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget på grunn av kong Baesja av Israel. Den fylte Ismael, sønn av Netanja, med drepte.
10Ismael tok til fange alle resten av folket som var i Mispa, inkludert kongens døtre og hele folket som var blitt igjen i Mispa, og overgitt av Nebusaradan, øverste mesterkokken, til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12samlet de alle mennene sine og dro ut for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
14Alle folket som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, snudde om og gikk tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
15Ismael, sønn av Netanja, unnslapp med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, tok med seg alle resten av folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort til fanger fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam. De hentet mennene, krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene tilbake fra Gibeon.
1I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens stormenn, sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa. Der spiste de sammen brød i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som var der, krigsmennene.
4Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
5kom det menn fra Sikem, Sjilo og Samaria, åtti mann med barberte skjegg, sønderrevne klær og oppskårne kropper, og de hadde med seg matoffer og røkelse til Herrens hus.
6Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, av kongelig ætt, med ti menn og slo Gedalja i hjel sammen med judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa.
7Alle hærførerne som var ute på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til å styre landet og satt ham til å ha tilsyn med menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet som ikke var blitt ført bort til Babylon.
8De kom da til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av Maakatitten, de og deres menn.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: «Vet du at Ba'alis, kongen av Ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Gjør ikke dette, for du taler løgn om Ismael.»
18De gjorde dette på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
23Da alle lederne for hærene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazanja, sønn av Maakati, med sine menn.
4De falne skal falle i kaldeernes land, de gjennomborede på gatene hennes.
7Og han sa til dem: 'Gjør tempelet urent, og fyll gårdsplassene med døde. Gå ut!' Så gikk de ut og slo folket i byen.
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kongen Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet hans lik på gravene til vanlige mennesker.
24De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
3Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
8Da samlet nærliggende folkeslag seg mot ham, og de bredte ut sitt nett over ham; han ble fanget i deres grav.
14Da sa han: «Grip dem levende!» Og de grep dem levende og slaktet dem ved Bet-Ekeds brønn, førtito mann, og han sparte ikke en av dem.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et villdyr har spist ham. Så skal vi se hva som skjer med hans drømmer.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hunger og sverd. Ingen skal begrave dem – verken dem, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse deres egen ondskap over dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet dem, sytti menn. De la deres hoder i kurver og sendte dem til Jehu i Jisre'el.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
6Så tok de Jeremia og kastet ham i borgen til Malkia, kongens sønn, som var i vaktgården. De lot Jeremia gli ned med tau. I borgen var det ingen vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
6Dere har økt antallet av deres drept i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
7Derfor sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i den, de er kjøttet, og byen er kjelen. Men jeg vil føre dere ut av byen.
11Alle jødene også, som var i Moab, blant Ammonittenes barn, i Edom og i alle de landene de hadde blitt spredt til, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen av Juda og satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til å styre over dem.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, for å fylle dem med døde kropper, de jeg har drept i min vrede og harme, for jeg har latt et skjul falle over mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
7De drepte Sidkias sønner foran ham, stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon.
9Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
25De ødela byene og kastet hver mann sin stein på hvert godt stykke land og fylte det. De tettet alle vannkilder og felte hvert godt tre. Bare steinmurene i Kir-Hareset ble stående, men slyngekasterne omringet og angrep også den.
10Kongen av Babylon slaktet Sidkias sønner i hans nærvær, og også alle Judas ledere ble henrettet i Ribla.
15Så grep de henne, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
15Lederne ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
6Kongen av Babel slaktet sønnene til Sidkia i Ribla, rett foran øynene hans. Også alle ledere i Juda ble drept av kongen av Babel.
13Da han var ved Benjamins port, var øverstkommanderende der, som het Jerija, Sjelemjas sønn, Hananjas sønn; og han grep profeten Jeremia og sa: 'Du vil gå over til kaldéerne!'