Jobs bok 32:16

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Skal jeg vente nå, siden de ikke snakker, siden de står der og ikke svarer mer?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 13:5 : 5 Å, hvis dere bare ville tie stille, da ville det bli ansett som visdom for dere.
  • Ordsp 17:28 : 28 Selv en dåre regnes som vis når han tier, og når han lukker sine lepper blir han ansett som forstandig.
  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie i denne tid, for det er en ond tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    14Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.

    15De er lamslåtte, de har sluttet å svare, de har intet mer å si.

  • 78%

    10Derfor sier jeg: 'Lytt til meg, så vil også jeg uttrykke min mening.'

    11Jeg har ventet på ordene deres, jeg har lyttet til deres forståelse mens dere gransket etter ord.

    12Jeg har gitt oppmerksomhet til dere, men se, ingen av dere har motsagt Job eller svart på hans ord.

  • 78%

    21Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd.

    22Etter at jeg hadde talt, svarte ingen, og mine ord falt som dugg på dem.

    23De ventet på meg som på regnet og åpnet munnen vidt som for vårregnet.

  • 17Jeg vil også ta min del i å tale, jeg vil også uttrykke min mening.

  • 21Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'

  • 36Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.

  • 71%

    4Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham.

    5Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.

  • 71%

    9Stormennene stanset i sine ord og la hånden på munnen.

    10De fornemmes stemme stilnet, og deres tunge klebet til ganen.

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen som reddet dem, de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 71%

    31Gjør oppmerksom, Job, lytt til meg; vær stille, så skal jeg tale.

    32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.

    33Men hvis ikke, så lytt til meg; vær stille, så lærer jeg deg visdom.

  • 16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:

  • 71%

    13De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.

    14Men jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, jeg åpner ikke munnen.

  • 3Når jeg tidde, ble mine ben utslitt, mens jeg stønnet hele dagen.

  • 20Jeg må tale, så det letter for meg; jeg vil åpne leppene mine og svare.

  • 2Jeg sa: «Jeg vil våke over mine veier, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en munnkurv for min munn mens den onde er foran meg.»

  • 28Men jeg så, og det var ingen; ingen av dem ga råd. Jeg spurte dem, men de kunne ikke svare et ord.

  • 41Du gir mine fiender ryggen, så jeg tilintetgjør dem som hater meg.

  • 5En gang har jeg talt, men jeg svarer ikke; to ganger, men jeg legger ikke til noe.

  • 69%

    16De har munn, men kan ikke tale, øyne, men kan ikke se.

    17De har ører, men kan ikke høre, det er ingen ånd i deres munn.

  • 27Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.

  • 16Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; jeg må trygle ham med min munn.

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står der, men du ser bare på meg.

  • 1Job svarte og sa:

  • 3Er det ikke en ende på vindige ord? Eller hva driver deg til å svare?

  • 68%

    15Selv om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare; jeg må be min dommer om nåde.

    16Om jeg ropte og Han svarte meg, ville jeg ikke tro at Han lyttet til min røst.

  • 12Da roper de, men han svarer ikke, på grunn av de ondes stolthet.

  • 28Da vil de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de vil søke meg ivrig, men de vil ikke finne meg.

  • 22Så kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og svar meg.

  • 15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.

  • 19Hvem er den som vil krangle med meg? For hvis jeg nå tier stille, vil jeg dø.

  • 15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!

  • 5Jeg ville vite hvilke ord han ville svare meg, og forstå hva han ville si til meg.

  • 7Seerne skal bli til skamme, og spåmennene skal bli til skamme. De skal alle dekke sine lepper, for det er intet svar fra Gud.