Josva 14:8
Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
"Men brødrene mine som dro opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte. Likevel fulgte jeg Herren min Gud helhjertet."
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Men mine brødre som dro med meg, fikk folkets hjerte til å vakle, mens jeg fulgte Herren, min Gud, fullt og helt.
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud.
'But my brothers who went up with me discouraged the hearts of the people, while I followed the LORD my God wholeheartedly.'
Men mine Brødre, som gik op med mig, mistrøstede Folkets Hjerte; men jeg efterfulgte Herren min Gud fuldkommeligen.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
Nevertheless, my brethren who went up with me made the heart of the people melt, but I wholly followed the LORD my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folkets hjerte svakt, mens jeg fulgte fullt etter Herren, min Gud.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet.
Mine brødre derimot, som gikk opp med meg, skremte folkets hjerter: men jeg var trofast mot Herren av hele mitt hjerte.
Howbeit my brethren that wente vp with me, discoraged the hert of the people: but I folowed ye LORDE my God vnto the vttemost.
But my brethren that went vp with me, discouraged the heart of the people: yet I followed still the Lord my God.
Neuerthelesse, my brethre that went vp with me, discouraged the hearte of the people: And I folowed the Lorde my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Nevertheless my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
and my brethren who have gone up with me have caused the heart of the people to melt, and I have been fully after Jehovah my God;
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
My brothers, however, who went up with me, made the heart of the people like water: but I was true to the Lord with all my heart.
Nevertheless, my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
My countrymen who accompanied me frightened the people, but I remained loyal to the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte.
9Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
10Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel.
11Fremdeles er jeg i dag like sterk som den dag Moses sendte meg ut; som min styrke var da, slik er min styrke nå: til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake.
11Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og eldre, skal se det landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fullt ut fulgt meg.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren fullt ut.
36bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.
37Også mot meg var Herren sint på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
10Jeg ble på fjellet som de første dagene, førti dager og førti netter. Og Herren hørte på meg også denne gangen; han ville ikke ødelegge deg.
11Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
6Han holdt fast ved Herren; han vek ikke fra å følge ham, men holdt de bud som Herren hadde gitt Moses.
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades Barnea for å se landet.
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
14Tiden vi gikk fra Kadesh-Barnea til vi gikk over elven Zered var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere fra leiren var blitt utslettet, slik Herren hadde sverget til dem.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, akkurat som Herren vår Gud befalte oss. Og hver av dere tok på seg sine våpen og gjorde seg klar til å dra opp til fjellet.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
11Da vi hørte dette, smeltet våre hjerter bort, og ingen mann har lenger mot til å stå imot dere. For Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
28Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
17Som vi adlød Moses i alle ting, vil vi også adlyde deg. Måtte Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.
61Måtte deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så de vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som nå.
5Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
8Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
23Det virket godt for meg, så jeg tok tolv menn fra dere, en mann fra hver stamme.
22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,
21Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme til det gode landet Herren din Gud gir deg til arv.
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
22For jeg har holdt Herrens veier og ikke gjort ondt ved å vende meg bort fra min Gud.
11For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge folkets vei:
9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
8Jeg har vært med deg overalt hvor du gikk, og jeg har tilintetgjort alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
14Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
14Jeg har ikke spist av det mens jeg var i sørg, og jeg har ikke fjernet noe av det som var urent, og jeg har ikke gitt noe av det til døde. Jeg har adlydt Herren min Guds røst og gjort alt som du har befalt meg.
8Men hold dere fast ved Herren deres Gud, slik dere har gjort til denne dag.
14Se, jeg går i dag den veien som hele verden må gå, og dere vet med hele hjertet og hele deres sjel at ikke et eneste av de gode løftene som Herren deres Gud gav dere, har slått feil, alt har gått i oppfyllelse for dere, ikke ett ord av det har sviktet.
8Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn mens de dro ut med løftet hånd.
31Men de menn som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
28Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, Moab, i deres hånd.' Så dro de ned etter ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ikke noen krysse over.
65For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
8Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
44Likevel dristet de seg til å gå opp mot fjelltoppens høyde. Men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.