5 Mosebok 1:28
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'
Hvor skulle vi drage op? vore Brødre have mistrøstet vort Hjerte og sagt: Det Folk er større og høiere end vi, Stæderne ere store og befæstede imod Himmelen, dertilmed have vi ogsaa seet Anakims Børn der.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
Where shall we go up? Our brethren have discouraged our hearts, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
How shall we goo vpp? Oure brethern haue discoraged oure hartes sayenge: the people is greater and taller than we, ad the cities are greatte and walked euen vpp to heauen, and moreouer we haue sene the sonnes of the Enakimes there.
Whither shal we go vp? Oure brethren haue discoraged oure hertes, & saide: The people is greater & of hyer stature the we, ye cities are greate, & walled euen vp to heauen. Morouer we haue sene there the children of Enakim.
Whither shal we go vp? our brethren haue discouraged our hearts, saying, The people is greater, and taller then we: the cities are great and walled vp to heauen: and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whyther shal we go vp? Our brethren haue discouraged our heart, saying: the people is greater and taller then we, the cities are great, and walled euen vp to heauen, and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people [is] greater and taller than we; the cities [are] great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
whither are we going up? our brethren have melted our heart, saying, A people greater and taller than we, cities great and fenced to heaven, and also sons of Anakim -- we have seen there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, 'The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.'"
What is going to happen to us? Our brothers have drained away our courage by describing people who are more numerous and taller than we are, and great cities whose defenses appear to be as high as heaven itself! Moreover, they said they saw Anakites there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27De fortalte ham og sa: Vi gikk til det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten.
28Men folket som bor i landet er sterke. Byene er befestede og veldig store. Dessuten så vi anakittene der.
30Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
31Men de menn som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32De spredte et dårlig rykte om landet de hadde speidet blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom og speidet, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle folket vi så der, er av stor vekst.
33Vi så også kjemper der, anaks sønner som kom fra kjempene. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var også slik vi så ut i deres øyne.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades Barnea for å se landet.
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
1Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å gå inn og innta land som tilhører folkeslag større og sterkere enn deg, med store byer befestet helt opp mot himmelen.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: 'Hvem kan stå seg mot anakittene?'
24De vendte seg og dro opp til fjellet og kom til Esjkoldalen og speidet på den.
25De tok med seg av landets frukt i hendene sine og bar det ned til oss og bragte tilbake et ord og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss er godt.
26Men dere var ikke villige til å gå opp og gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud.
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
20Der sa jeg til dere: Dere har nå kommet til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
9De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
17men vi selv vil være væpnet og raske til å dra foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres bosted. Våre barn skal bo i befestede byer, på grunn av landets innbyggere.
21Så dro de opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.
22De dro opp gjennom sydlandet og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, anaks barn, bodde. Hebron ble bygget syv år før Soan i Egypt.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket som bor der, er. Er de sterke eller svake, er de få eller mange?
19Se hvilket land de bor i. Er det godt eller dårlig? Og hvordan er byene de bor i? Er de som teltleirer, eller er de befestede?
9Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere forlot Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere drepte fullstendig.
11Da vi hørte dette, smeltet våre hjerter bort, og ingen mann har lenger mot til å stå imot dere. For Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
21De var et stort og tallrikt folk, høyreiste som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene, så de fordrev dem og bodde der i deres sted.
36Fra Aroer ved bredden av elven Arnon og byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss, alle overgav Herren vår Gud til oss.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.'
14'Du har ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss arverett til marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!'
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss', så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
5'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
6'De kommer til å jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som de gjorde før’, så vi vil flykte for dem.'
8Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
24De sa til Josva: «Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle innbyggerne skjelver av frykt for oss.»
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, akkurat som Herren vår Gud befalte oss. Og hver av dere tok på seg sine våpen og gjorde seg klar til å dra opp til fjellet.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
1Så vendte vi oss mot og gikk opp langs veien til Basan. Og Og, kongen av Basan, kom ut for å møte oss, han og hele folket hans, til strid ved Edrei.
7Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land.
14Kaleb drev bort de tre Anakitt-gigantene derfra: Sheshai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.