Josva 22:6
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine teltleirer.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine teltleirer.
Da velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem hjem, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro tilbake til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og lot dem dra, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem, og han sendte dem avgårde, og de dro til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Da velsignet Josva dem og sendte dem bort, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro hjem til sine telt.
So Joshua blessed them and sent them away, and they went to their tents.
Saa velsignede Josva dem og lod dem fare, og de gik til deres Pauluner.
So hua blessed them, and sent them away: and they went unto their tents.
Så velsignet Josva dem og sendte dem bort, og de dro til teltene sine.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away: and they went unto their tents.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine hjem.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem bort: og de dro tilbake til sine telt.
So Iosua blessed them, and let them go. And they wente vnto their tentes.
So Ioshua blessed them and sent them away, and they went vnto their tents.
And so Iosuah blessed them, & sent them away: And they went vnto their tentes.
So Joshua blessed them, and sent them away: and they went unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
And Joshua blesseth them, and sendeth them away, and they go unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went unto their tents.
Then Joshua gave them his blessing and sent them away: and they went back to their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
Joshua rewarded them and sent them on their way; they returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Til den ene halvdelen av Manasse-stammen hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvdelen hadde Josva gitt land på den vestlige siden av Jordan, blant deres brødre. Da Josva sendte dem av sted til deres telt, velsignet han dem.
8Han sa til dem: Vend tilbake til deres telt med store rikdommer, med meget stor buskap, med sølv, gull, kobber, jern og mange klær. Del krigsbyttet med deres brødre.
9Da vendte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen tilbake og dro fra Israels barn ved Silo, i Kanaans land, for å gå til Gileads land, landet som tilhørte dem, og hvor de hadde bosatt seg i henhold til Herrens påbud gjennom Moses.
6Da Josva lot folket gå, dro Israels barn hver til sin arv for å innta landet.
28Så lot Josva folket dra hver til sin arv.
4Nå har Herren deres Gud gitt fred til deres brødre, slik han har lovet dem. Gå nå tilbake til teltleirene deres i det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
12Til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, sa Josva:
13Husk befalingen som Herrens tjener Moses ga dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.
14Deres koner, barn og husdyr skal bli igjen i landet Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal gå over elven bevæpnet foran deres brødre og hjelpe dem.
15Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter kan dere vende tilbake til landet dere eier og bosette dere der, det landet Herrens tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven.
16Så svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.
2Han sa til dem: Dere har fulgt alt det som Herrens tjener Moses befalte dere, og dere har også vært lydige mot meg i alt jeg har pålagt dere.
28Så påla Moses Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer,
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
28Men gi Josva sitt oppdrag. Forsterk og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og få dem til å arve det landet du ser.’
8Mennene gjorde seg klar og dro av sted. Josva befalte dem som dro for å beskrive landet: Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom så tilbake til meg. Her i Shiloh skal jeg kaste lodd for dere for Herrens åsyn.
9Mennene dro gjennom landet og beskrev det med byer delt i sju deler i en bok, og de kom tilbake til Josva i leiren ved Shiloh.
30Gå og si til dem: 'Vend tilbake til teltene deres.'
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
7Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
1Da hele folket hadde krysset Jordan, sa Herren til Josva:
26Slik gjorde Josva med dem. Han reddet dem ut av israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
23Så de to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
15Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva utførte det. Han unndro intet av alt det som Herren hadde befalt Moses.
15Herren talte til Josva og sa:
43Deretter vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.
49Da de hadde fullført å fordele landet som arv etter dets grenser, gav Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, midt iblant dem.
22Moses gjorde som Herren befalte ham. Tok Josva og stilte ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten.
23Så la han hendene på ham og ga ham befaling, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
15Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.
9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket.
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
20inntil Herren gir deres brødre hvile som dere har, og de også tar i besittelse det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Så skal dere vende tilbake, hver mann til sitt eget land som jeg har gitt dere.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: ‘Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle kongerikene som du er i ferd med å krysse over til.
23På Herrens befaling holdt de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling, slik Herren hadde pålagt dem gjennom Moses.
15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget eden til dem.
1Og Herren talte til Josva og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
9Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Israels barn hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
3Herren din Gud vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkeslagene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
23De tok dem ut av teltet, førte dem til Josva og alle Israels barn og la dem fram for Herren.
23Derfor lot Herren disse folkeslag bli og drev dem ikke straks bort og overlot dem ikke i Josvas hånd.
13Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.