Josva 4:6
For at dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør: 'Hva betyr disse steinene for dere?'
For at dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør: 'Hva betyr disse steinene for dere?'
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i fremtiden spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør og sier: Hva betyr disse steinene for dere?
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene for dere?
dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres senere spør: 'Hva betyr disse steinene for dere?'
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres en gang spør: 'Hva betyr disse steinene?', da skal dere svare dem:
Slik kan dette bli et tegn blant dere at når barna deres i framtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres spør senere: 'Hva betyr disse steinene?'
slik at dette kan være et tegn blant dere. Når deres barn senere spør: Hva betyr disse steinene for dere?
Dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
Slik skal det være et tegn for dere, at når deres barn i tiden fremover spør sine fedre og sier: «Hva betyr disse steinene?»
Dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?
for at dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i morgen spør: Hva betyr disse steinene for dere?
This will serve as a sign among you. In the future, when your children ask you, ‘What do these stones mean to you?’
at det skal være et Tegn midt iblandt eder, naar eders Børn spørge herefter og sige: Hvad (betyde) eder disse Stene?
That this may be a sign among you, that when your children ask their fathers in time to come, saying, What mean ye by these stones?
så dette kan være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør sine fedre og sier: 'Hva betyr disse steinene?'
That this may be a sign among you, that when your children ask their fathers in time to come, saying, What do these stones mean?
That this may be a sign among you, that when your children ask their fathers in time to come, saying, What mean ye by these stones?
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i fremtiden spør: Hva betyr disse steinene?
Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i fremtiden spør: Hva betyr disse steinene?
Dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør: Hva betyr disse steinene?
Slik at dette kan være et tegn blant dere; når barna deres en gang spør dere: Hva er meningen med disse steinene?
yt they maye be a token amonge you. And whan youre children are their fathers here after, and saye: What do these stones there?
That this may bee a signe among you, that whe your children shal aske their fathers in time to come, saying, What meane you by these stones?
That this may be a signe among you: That when your chyldren aske their fathers in tyme to come, saying, What meane these stones with you?
That this may be a sign among you, [that] when your children ask [their fathers] in time to come, saying, What [mean] ye by these stones?
that this may be a sign among you, that when your children ask in time to come, saying, What do you mean by these stones?
so that this is a sign in your midst, when your children ask hereafter, saying, What `are' these stones to you?
that this may be a sign among you, that, when your children ask in time to come, saying, What mean ye by these stones?
that this may be a sign among you, that, when your children ask in time to come, saying, What mean ye by these stones?
So that this may be a sign among you; when your children say to you in time to come, What is the reason for these stones?
that this may be a sign among you, that when your children ask in time to come, saying, 'What do you mean by these stones?'
The stones will be a reminder to you. When your children ask someday,‘Why are these stones important to you?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og de tolv steinene som de hadde tatt fra Jordan, reiste Josva i Gilgal.
21Han sa til Israels barn: 'Når deres barn i fremtiden spør sine fedre: Hva betyr disse steinene?'
22Da skal dere fortelle deres barn: 'Israel krysset Jordan på tørt land.'
7Da skal dere fortelle dem: 'Vannet i Jordan ble skilt foran Herrens paktens ark. Da den krysset Jordan, ble vannet skilt bort. Disse steinene skal være til minne for Israels barn for alltid.'
8Israels barn gjorde slik Josva hadde befalt. De tok tolv steiner fra midten av Jordan, ifølge Herrens ord til Josva, én for hver av Israels stammer, og brakte dem med seg til leiren og la dem der.
9Josva reiste tolv steiner midt i Jordan, på det stedet hvor prestene som bar arken sto, og de er der til denne dag.
1Da hele folket hadde krysset Jordan, sa Herren til Josva:
2Ta tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme.
3Og gi dem denne befaling: 'Ta tolv steiner fra midten av Jordan, der prestene står med paktens ark. Ta dem med dere over og legg dem ned på det stedet hvor dere skal overnatte i natt.'
4Josva kalte da på de tolv mennene som han hadde utpekt blant Israels barn, én mann fra hver stamme.
5Og Josva sa til dem: 'Gå fram foran Herren deres Guds ark til midten av Jordan. Hver av dere skal løfte en stein opp på skulderen, én for hver av Israels stammer.'
26Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den opp der, under det store treet ved Herrens helligdom.
27Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være vårt vitne, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne imot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.»
20Når din sønn en gang spør deg: Hva er meningen med vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har pålagt dere?
27men for å være et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere, så vi kan tjene Herren med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Da vil ikke deres barn si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
28Vi tenkte: Om de sier dette til oss eller våre etterkommere i fremtiden, skal vi svare: Se på kopien av Herrens alter som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men for å være et vitnesbyrd mellom oss og dere.
26Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten?
2Den dagen dere går over Jordan til landet som Herren deres Gud gir dere, skal dere sette opp store steiner og pusse dem med kalk.
4Når dere har kommet over Jordan, skal dere sette opp disse steinene på fjellet Ebal, som jeg befaler dere i dag, og pusse dem med kalk.
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og etablerte en lov i Israel, og påla våre fedre å gjøre dem kjent for sine barn.
6Så den neste generasjon skulle kjenne dem, og barn som enda ikke er født, og de igjen skulle stå opp og fortelle det til sine barn.
14Når din sønn spør deg i morgen: «Hva betyr dette?», skal du si til ham: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slaverihuset.
13Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere krysser Jordan for å ta i eie.»
9Men ta deg i vare og pass nøye på deg selv, så du ikke glemmer de tingene øynene dine har sett, og de ikke glir ut av ditt hjerte alle de dager du lever. Gjør dem kjent for dine barn og dine barnebarn.
10Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da sa Herren til meg: Samle folket til meg så jeg kan la dem høre mine ord, slik at de lærer å frykte meg alle de dager de lever på jorden og lærer deres barn dette også.
24Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
18Legg derfor mine ord på deres hjerte og deres sjel; bind dem som et tegn på deres hånd, og de skal være som frontaler mellom deres øyne.
19Dere skal lære dem til deres barn og snakke om dem når dere sitter i huset og når dere går på veien, når dere legger dere og når dere står opp.
20Skriv dem på dørstolpene i deres hus og på deres porter.
21Slik skal deres og deres barns dager bli mange i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, så lenge himmelen er over jorden.
3Fortell om det til deres barn, og deres barn til sine barn, og deres barn til neste generasjon.
7De satte dem på skuldrene på efoden som minnesmerker for Israels sønner, slik Herren hadde pålagt Moses.
8Du skal befale prestene som bærer paktkisten: 'Når dere kommer til Jordans vann, skal dere stanse i elven.'
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
6Disse ordene som jeg gir deg påbud om i dag, skal være i ditt hjerte.
7Du skal innprente dem i dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
8Du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som et merke på din panne.
25Når dere får barn og barnebarn og har bodd i landet lenge, og dere blir fordervede og lager et utskåret bilde i hvilken som helst form, og gjør det som er ondt i Herrens deres Guds øyne og volder ham krenkelse,
46sa han til dem: 'Legg deres hjerte til alle de ordene som jeg i dag vitner for dere, så dere kan befale deres barn å omhyggelig holde alle ordene i denne loven.'
18Når ditt folks barn sier til deg: 'Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?'
32Der skrev Josva en kopi av Mose lov på steinene i nærvær av israelittene.
8Du skal forklare din sønn på den dagen og si: «Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.»
9Det skal være som et tegn på din hånd og som et minnesmerke mellom dine øyne, så Herrens lov kan være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut fra Egypt.
7Husk de gamle dager, tenk på årene gjennom mange generasjoner; spør din far, så vil han fortelle deg, dine eldste, så vil de si det til deg.
14Steinene var gravert med navnene på Israels sønner, tolv i alt, hver med sitt navn, som signetringer, en for hver stamme.
40Dere skal derfor holde hans forskrifter og bud som jeg gir dere i dag, for at det kan gå dere vel og deres barn etter dere, og at dere kan leve lenge i det landet Herren deres Gud gir dere for alltid.
2I dag skal du vite at det ikke er deres barn som ikke kjente til det, og som ikke så Herrens tugtelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
15Herren talte til Josva og sa:
11Gravér navnene på Israels sønner på de to steinene på samme måte som en steinskjærer graverer segl. Sett dem deretter i flettede innfatninger av gull.