Josva 6:10
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde gitt folket strenge instrukser og sa: 'Dere skal ikke rope, ja, dere må ikke la noen høre deres stemme, eller si et eneste ord før den dagen jeg sier til dere: 'Rop!' Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope."
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva bebudet folket: «Dere skal ikke rope eller lage lyd med stemmen, og ingen ord skal komme ut av munnene deres før den dagen jeg befaler dere å rope; da skal dere rope.»
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: 'Ikke rop eller la stemmen deres bli hørt, og ikke si et ord før jeg ber dere rope, da skal dere rope.'
But Joshua had commanded the people, 'Do not give a war cry, do not raise your voices, and do not say a word until the day I tell you to shout. Then shout!'
Og Josva bød Folket og sagde: I skulle ikke skrige, og ei lade eders Røst høre, og der skal ikke et Ord udgaae af eders Mund indtil den Dag, jeg siger til eder: Skriger! da skulle I skrige.
And hua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
And Joshua had commanded the people, saying, You shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout; then shall you shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
But Iosua commaunded the people, and sayde: Ye shall make no shoute, ner let youre voyce be herde, nether shall ye geue one worde out of youre mouth, vntyll the daye yt I saye vnto you: Make a shoute, then make a shoute.
(Nowe Ioshua had commaunded the people, saying, Ye shall nor shout, neither make any noyse with your voyce, neither shall a worde proceede out of your mouth, vntill the day that I say vnto you, Shout, then shall ye shoute)
And Iosuah had commaunded the people, saying: Ye shall not shout, nor make any noyse with your voyce, neither shall any worde proceede out of your mouth vntyll the day I byd you shout, then shall ye shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall [any] word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Joshua commanded the people, saying, You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall you shout.
and the people hath Joshua commanded, saying, `Ye do not shout, nor cause your voice to be heard, nor doth there go out from your mouth a word, till the day of my saying unto you, Shout ye -- then ye have shouted.'
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And to the people Joshua gave an order, saying, You will give no cry, and make no sound, and let no word go out of your mouth till the day when I say, Give a loud cry; then give a loud cry.
Joshua commanded the people, saying, "You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout. Then you shall shout."
Now Joshua had instructed the army,“Do not give a battle cry or raise your voices; say nothing until the day I tell you,‘Give the battle cry.’ Then give the battle cry!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15På den syvende dagen stod de opp ved morgengryet og gikk rundt byen på samme måte syv ganger. Bare den dagen gikk de rundt byen syv ganger.
16På den syvende gangen da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: 'Rop, for Herren har gitt dere byen.'
1Jeriko var fullstendig lukket og inngjerdet på grunn av israelittene. Ingen kunne gå ut eller inn.
2Herren sa til Josva: 'Se, jeg har overgitt Jeriko og dens konge, de mektige krigerne, i dine hender.'
3Alle krigerne skal gå rundt byen én gang hver dag i seks dager.
4Syv prester skal bære syv bukkehorn foran paktens ark. På den syvende dagen skal dere gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i hornene.
5Når dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope høyt. Da vil byens mur falle sammen, og folket kan gå rett inn i byen, hver for seg.
6Josva, Nuns sønn, kalte på prestene og sa til dem: 'Ta opp paktens ark, og la syv prester bære syv bukkehorn foran Herrens ark.'
7Han sa også til folket: 'Gå frem og gå rundt byen, og la fortroppen gå foran Herrens ark.'
8Som Josva hadde sagt til folket, gikk syv prester som bar syv bukkehorn foran Herrens ark, og de blåste i hornene, mens Herrens paktens ark fulgte etter dem.
9Fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte arken, mens hornene brøt ut i lyd.
17Når Josva hørte folkets lyder, sa han til Moses: «Det er lyden av kamp i leiren.»
18Men Moses svarte: «Det er verken lyden av seier eller lyden av nederlag; jeg hører lyden av sang.»
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
11Gå gjennom leiren og befal folket: Gjør i stand forsyninger, for om tre dager skal dere gå over Jordan-elven for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere.
15Herren talte til Josva og sa:
16Gi befaling til prestene som bærer vitnesbyrdets ark om å komme opp fra Jordan.
17Josva ga straks befaling til prestene og sa: 'Kom opp fra Jordan.'
8Du skal befale prestene som bærer paktkisten: 'Når dere kommer til Jordans vann, skal dere stanse i elven.'
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
11Så lot han Herrens paktens ark gå rundt byen én gang, og de vendte tilbake til leiren og overnattet der.
20Folket ropte, og prestene blåste i hornene. Da folket hørte lyden av hornet, ropte de høyt, og muren falt sammen. Folket gikk rett inn i byen, hver for seg, og inntok den.
13Syv prester som bar syv bukkehorn foran Herrens ark, gikk og blåste i hornene mens de gikk. Fortroppen gikk foran dem, og baktroppen fulgte Herrens ark, mens hornene fortsatte å lyde.
16Så svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
4Men hold en avstand mellom dere og den på omkring to tusen alen. Kom ikke nær den, for at dere skal vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før."
5Josva sa til folket: "Rens dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere."
6Josva sa til prestene: "Løft paktkisten og gå foran folket." Så løftet de Herrens paktkiste og gikk foran folket.
8'Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, i pakt med Herrens ord. Se, jeg har befalt dere!'
1Da hele folket hadde krysset Jordan, sa Herren til Josva:
10Prestene som bar Herrens ark, sto midt i Jordan til alt var ferdig, akkurat som Herren hadde befalt Josva å si til folket, i samsvar med alt Moses hadde befalt Josva. Folket skyndte seg og krysset over.
25Josva sa til dem: 'Vær ikke redde og ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender dere kjemper mot.'
8Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.'
35Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, inkludert kvinnene, barna og innflytterne som bodde blant dem.
6Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
19Men dere, ikke stans opp, forfølg deres fiender, angrip dem bakfra og la dem ikke komme seg inn i byene deres! For Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden rystet.
6Filisterne hørte larmen fra ropet og spurte: «Hva betyr dette kraftige ropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet til leiren.
6Og Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for i morgen på denne tiden vil jeg gi dem alle over i Israels hånd, drepte. Du skal skjære av hestens sener og brenne deres vogner med ild.
1Og Herren talte til Josva og sa:
7Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
2Han sa til dem: Dere har fulgt alt det som Herrens tjener Moses befalte dere, og dere har også vært lydige mot meg i alt jeg har pålagt dere.
27Herren var med Josva, og hans berømmelse spredte seg over hele landet.