Josva 9:7
Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
Israels menn sa til hivittene: Kanskje dere bor nær oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
Israelittene sa til hivittene: «Kanskje dere bor iblant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israels menn sa til hevittene: «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til Hivittene: Kanskje dere bor her; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Da sa Israels menn til hevittene: "Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da lage en pakt med dere?"
Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israelittene spurte hivittene: 'Kanskje bor dere blant oss, men hvordan skulle vi inngå en pakt med dere?'
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Men mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?»
But the men of Israel said to the Hivites, “Perhaps you are living among us. How then can we make a treaty with you?”
Da sagde Israels Mænd til Heviten: Maaskee du boer midt iblandt mig, hvorledes kan jeg da gjøre Pagt med dig?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Men Israelittene sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?»
And the men of Israel said to the Hivites, Perhaps you dwell among us; how then shall we make a treaty with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Israels menn sa til hevittene: Hva om dere bor blant oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men mennene i Israel sa til hevittene: 'Kanskje dere bor i nærheten av oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?'
Israels menn sa til hivittene: Kanskje bor dere blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hevittene: Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Then sayde euery man in Israel vnto ye Heuyte: Peraduenture thou dwellest amonge vs, how can I then make a couenaunt with the?
Then the men of Israel said vnto the Hiuites, It may be that thou dwellest among vs, how then can I make a league with thee?
And the men of Israel sayde vnto the Heuite: It may be thou dwellest amog vs, and then howe can I make peace with thee?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
The men of Israel said to the Hivites, What if you dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
and the men of Israel say unto the Hivite, `It may be in our midst ye are dwelling, and how do we make with thee a covenant?'
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said to the Hivites, It may be that you are living among us; how then may we make an agreement with you?
The men of Israel said to the Hivites, "What if you live among us. How could we make a covenant with you?"
The men of Israel said to the Hivites,“Perhaps you live near us. So how can we make a treaty with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et land langt borte. Så slutt en pakt med oss nå.
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et land langt borte på grunn av Herren din Guds navn. For vi har hørt om hans ry og alt han gjorde i Egypt.
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget eden til dem.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, hørte de at de var deres naboer og bodde midt iblant dem.
22Josva kalte på dem og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: ‘Vi er langt borte fra dere’, når dere bor i nærheten av oss?
4Disse ble brukt for å teste Israel, for å se om de ville holde Herrens bud som Han hadde befalt deres fedre ved Moses' hånd.
5Da bodde Israels barn midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan!
8Å, Herre, hva skal jeg si etter at Israel har vendt sin rygg for sine fiender?
9Kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
10Josva sa: "Ved dette skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive ut foran dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
22Men mennene vil bare gå med på å bo hos oss og bli ett folk med oss dersom alle våre menn blir omskåret slik de er omskåret.
23Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»
19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hivittene, som bodde i Gibeon; alt annet tok de med krig.
24De svarte Josva og sa: Det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere og gjorde dette.
25Og nå, se, vi er i din hånd. Gjør med oss som det virker godt og rett i dine øyne.
19Alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre dem.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av den eden vi har sverget til dem.
1Da alle kongene som var på den andre siden av Jordan, i fjellene, i lavlandet, langs hele kysten av det store havet mot Libanon — hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene — hørte dette
2samlet de seg for å kjempe mot Josva og mot Israel med en felles front.
3Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort mot Jeriko og Ai.
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg; derfor sa vi: La oss få til en edsavtale mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
17Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
9Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
15De kom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen i Gilead og talte til dem:
14Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»
1Da Adoni-Tsedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til undergang, liksom han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå levde midt iblandt dem,
7'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre som koner.'
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
4Kom opp til meg og hjelp meg med å angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.
12Ta deg i vare, så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet som du drar inn i, for de kunne bli en snare blant dere.
24Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
1Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du skal innta, og driver ut mange folkeslag foran deg – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene, syv store og mektige folkeslag –
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.
10Dere skal bo hos oss, og landet skal være åpent for dere. Bo der, driv handel og slå dere ned i landet.»
5De sa til kongen: «Mannen som ødela oss og som planla å utslette oss fra hele Israels område,
12Til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, sa Josva:
13Mens Josva var i nærheten av Jeriko, så opp og så en mann som stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
10La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'
16Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss, og vi vil bo hos dere og bli ett folk.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
6Innbyggerne i Gibeon sendte da bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: 'Ikke hold tilbake hånden din fra dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellområdene, har samlet seg mot oss.'