Dommernes bok 11:14

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'

    10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'

  • 15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'

  • 84%

    27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'

    28Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'

    32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn.

  • 79%

    1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'

    2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'

    3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'

  • 74%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.

    18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også foran Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og kom til Jerusalem.

  • 1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.

  • 1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 21Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 10Alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge, som regjerte fra Hesjbon, til grensen av Ammonittene.

  • 24Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes grense, fordi ammonittenes grense var sterk.

  • 11Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.

  • 36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'

  • 19Deretter sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.'

  • 26Så sendte jeg budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen av Hesjbon, med fredelige ord og sa,

  • 9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.

  • 17Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • 1Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?

  • 6Men etter dette vil jeg bringe Ammons barn tilbake fra fangenskap, sier Herren. Sela.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.

  • 8Deretter sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.

  • 1Senere, etter dette, døde Nahasj, kongen av ammonittene, og hans sønn ble konge etter ham.

  • 68%

    1Herrens ord kom til meg, og han sa:

    2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem.

  • 6Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn.

  • 13Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt eget land.