Dommernes bok 11:31
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
whatever comes out of the door of my house to meet me when I return in peace from the Ammonites will belong to the Lord, and I will offer it as a burnt offering.'
da skal det skee, at det Udgaaende, som udgaaer af mit Huses Døre mod mig, naar jeg kommer tilbage med Fred fra Ammons Børn, det skal høre Herren til, og jeg skal offre det til et Brændoffer.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Then it shall be, that whatever comes out of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
what so euer commeth (first) out at the dore of my house in my waye, whan I returne agayne peaceably from the childre of Ammon, that same shalbe the LORDES, and I wyl offre it for a burtnofferynge.
Then that thing that commeth out of the doores of mine house to meete me, when I come home in peace from the children of Ammon, shall be the Lordes, and I will offer it for a burnt offering.
Then that thing that commeth out of the doores of my house against me, whe I come home in peace from the children of Ammon, shalbe the Lordes, and I will offer it vp for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering.
then it hath been, that which at all cometh out from the doors of my house to meet me in my turning back in peace from the Bene-Ammon -- it hath been to Jehovah, or I have offered up for it -- a burnt-offering.'
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
Then whoever comes out from the door of my house, meeting me when I come back in peace from the children of Ammon, will be the Lord's and I will give him as a burned offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering."
then whoever is the first to come through the doors of my house to meet me when I return safely from fighting the Ammonites– he will belong to the LORD and I will offer him up as a burnt sacrifice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
28Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn.
34Da Jefta kom hjem til Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter unntatt henne.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
1Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en prostituert, og Gilead var far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'
14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'
3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'
39Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:
40Hvert år drar Israels døtre ut i fire dager for å sørge over datteren til Jefta fra Gilead.
11Når Herren lar deg komme inn i kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre at han ville gi deg, og han gir det til deg,
3og dere ofrer til Herren et ildoffer, brennoffer eller slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som frivillig offer, eller ved deres festtider, for å lage en velbehagelig duft for Herren fra storfe eller småfe,
3Hvis hans offer er et brennoffer fra storfeet, skal han bringe et hannkjønn uten lyte. Han skal føre det til inngangen av sammenkomstens telt, for at det kan være til velbehag for Herren.
12Hvis offeret er en geit, skal han føre dyret frem for Herrens åsyn.
5Dette er for at israelittene skal bringe de ofrene de nå slakter utendørs, til Herren ved møteteltets inngang, til presten, og ofre dem som fredsofre til Herren.
27Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel, så de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer, da må Herren selv straffe oss.
8Og du skal si til dem: Hver israelitt eller fremmed som bor blant dem og ofrer et brennoffer eller et annet offer,
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer; jeg vil oppfylle mine løfter til deg.
7Hvis han ofrer et lam, skal han føre det frem for Herrens åsyn.
21så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
10Hvis hans offer er et brennoffer fra småfeet, enten fra sauene eller geitene, skal han bringe et hannkjønn uten lyte.
29Si til Israels barn: Den som bærer fram fredsofferet sitt til Herren, skal selv bringe sitt offer til Herren.
8Og når du tilbereder en okse til brennoffer eller slaktoffer for å oppfylle et løfte eller som fredsoffer for Herren,
6Men etter dette vil jeg bringe Ammons barn tilbake fra fangenskap, sier Herren. Sela.
6Der skal dere bringe deres brennoffer og slaktoffer, tiender og offergaver, eders frivillige offer og de førstefødtes hellige offer av storfe og småfe.
11dette stedet hvor Herren deres Gud velger å sette sitt navn, dit skal dere bringe alt jeg befaler dere: deres brenn- og slaktoffer, deres tiender, deres offergaver, og alt verdifullt som dere lover Herren.
9Hvis det er et dyr som man kan bringe som offer til Herren, skal ethvert dyr som man gir til Herren, være hellig.
6Med hva skal jeg møte Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg møte ham med brennoffer, med ettårige kalver?