Dommernes bok 15:18
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
After this, he was in great need of water, and crying out to the Lord, he said, You have given this great salvation by the hand of your servant, and now need of water will be my death; and I will be given into the hands of this people who are without circumcision.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da åpnet Gud krateret i Lehi, og vann kom ut av det. Da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som fortsatt er i Lehi den dag i dag.
20Samson dømte Israel i filistrenes dager i tjue år.
14Da han kom til Lehi, jublet filistrene mot ham. Da kom Herrens Ånd over ham, og tauene rundt hans armer ble som lintråd som har brent i ild, og båndene smeltet fra hendene hans.
15Han fant en fersk kjevebein av et esel, rakte ut hånden og tok den opp, og med den slo han tusen mann.
16Samson sa: "Med en eselkjeve, en haug, to hauger; med en eselkjeve har jeg slått tusen mann."
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
19Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Så åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
17David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
18Da brøt de tre inn i filisternes leir, trakk vann fra brønnen ved Betlehems port og tok det med seg til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: «Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennens blod, når det er deres liv de har satt på spill? For med fare for sitt liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
15David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
16Da brøt de tre modige mennene gjennom filisterleiren, hentet vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten, tok det med og brakte det til David. Men han ville ikke drikke det, han helte det ut for Herren.
17Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han fikk vann til å strømme ut for dem fra klippen; han kløvet klippen, og vannet fløt.
9Han sa til meg: ‘Kom over og drep meg; jeg er fanget i dødsangst, men livet er fortsatt i meg.’
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket ut alle Egypts strømmer.'
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: «Se her er Zebah og Zalmunna, som dere hånte meg for, og sa: ‘Har du allerede Zebah og Zalmunna i din hånd, så vi skal gi brød til ditt slitne folk?’»
4Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
6Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte for å drikke vann.
11De fant en egyptisk mann på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12De ga ham også et stykke fikenbrød og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom hans ånd tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
19Og Gud åpnet hennes øyne. Hun fikk øye på en brønn med vann; hun gikk dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
15Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
17De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
5Sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.
25Vann ba han om, melk ga hun, i en stor skål bragte hun ham fløte.
7Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet.
41Han åpnet klippen, og det veltet ut vann; det strømmet som en elv gjennom ørkenen.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
7Han drikker av bekken ved veien, derfor løfter han hodet høyt.
26David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"
6Han så opp, og ved hodet hans lå det et brød som var bakt på hete steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
15Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en mann med en skjev høyrehånd. Israels barn sendte gjennom ham en gave til Eglon, kongen av Moab.
6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
36Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
28Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med sålene av mine føtter har jeg tørket opp alle Egypts elver.'
15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann. Han som lot vann strømme ut av den harde klippen for deg.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!
28Mat kan du selge meg for penger, slik at jeg kan spise, og vann kan du gi meg for penger, slik at jeg kan drikke, bare la meg gå gjennom til fots.
11Så tre tusen menn fra Juda dro ned til fjellhulen i Etam og sa til Samson: "Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte: "Som de gjorde mot meg, slik gjorde jeg mot dem."
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.