Dommernes bok 17:2
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Så gav han de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor. Hans mor sa: 'Jeg hadde helhjertet innviet dette sølvet til Herren for min sønns skyld for å lage et utskåret bilde og en støpt figur. Nå gir jeg det tilbake til deg.'
4Mika ga sølvet tilbake til sin mor, og hun tok to hundre sølvstykker og ga dem til gullsmeden, som laget et utskåret bilde og en støpt figur. Og det var i Mika's hus.
5Nå hadde denne mannen Mika et hus for guder, og han laget en efod og husguder. Han innsatte en av sine sønner, og han ble prest for ham.
12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
13Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
1Det var en mann fra Efraims fjellområde som het Mika.
10Mika sa til ham: 'Bo hos meg og vær en far og prest for meg. Jeg skal gi deg ti sølvstykker i året, klær og mat.' Så gikk levitten med ham.
11Levitten gikk med på å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en av hans egne sønner.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham, og han bodde i Mika's hus.
13Da sa Mika: 'Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for levitten er blitt min prest.'
16Forbannet er den som vanærer sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.
21Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Jeg begjærte dem og tok dem, og se, de er gjemt i jorden midt inne i mitt telt, med sølvet nederst.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafen og det støpte bildet, spurte presten dem: Hva gjør dere?
15Esekias ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattekammeret i kongepalasset.
12Jeg sa til dem: «Hvis dere synes det er godt, så gi meg lønn; hvis ikke, la det være.» De veide opp min lønn, tretti sølvstykker.
13Herren sa til meg: «Kast det til pottemakeren» – den vakre prisen de vurderte meg til! Så jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.
50Fra førstefødte blant Israels barn tok han pengene, 1365 sjekel etter den hellige vekten.
2Hva, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
8Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Så kjøpte jeg marken som var i Anatot av Hanam'el, min onkels sønn, og veide ham opp sølvet, sytten sjekel sølv.
10Ve meg, min mor, for at du fødte meg, en mann som strides og krangler med hele jorden. Jeg har verken lånt ut eller tatt opp lån, likevel forbanner alle meg.
4Han sa til dem: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leiet meg, og jeg har blitt hans prest.
2Og sett begeret mitt, sølvbegeret, øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
5Dere har tatt mitt sølv og mitt gull og ført mine kostbare skatter til deres templer.
20Men Isak sa til sin sønn: ‘Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?’ Og han svarte: ‘Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.’
8Nå, min sønn, hør på hva jeg sier og gjør det jeg befaler deg.
24Mika svarte: Dere har tatt gudene jeg laget, og presten, og gått bort. Hva har jeg igjen? Og likevel sier dere: Hva er i veien med deg?
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
11Joab sa til mannen som meldte fra: 'Du så ham! Hvorfor drepte du ham ikke der og da? Jeg ville gitt deg ti sølvstykker og et belte.'
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
26Jeg veide opp i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar til 2 talenter, 100 talenter gull,
29Tar dere også denne fra meg, og kommer det et uhell over ham, da vil dere sende mitt grå hår med sorg til dødsriket.
16Til Sara sa han: 'Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker. Se, det er for å dekke over for ditt ansikt for alle som er med deg og før alle andre; dermed er du fullstendig rettferdiggjort.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
16Abraham lyttet til Efron. Abraham veide opp for Efron sølvet som han hadde foreslått i hørsel av Hets barn, fire hundre sjekel sølv, etter handelsmenneskenes vekt.
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken; jeg flyktet derfra i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
14De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene er det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Så tenk nå over hva dere vil gjøre.
9Han som sa til sin far og mor, 'Jeg har ikke sett ham,' heller ikke kjente sine brødre, eller visste om sine egne sønner, for de holdt dine ord og bevarte din pakt.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
23Forbannet er den som ligger med sin svigermor. Og hele folket skal si: Amen.