Dommernes bok 19:28
Han sa til henne: ‘Stå opp, la oss dra!’ Men det var ingen som svarte. Da tok han henne opp på eselet, stod opp og dro hjem.
Han sa til henne: ‘Stå opp, la oss dra!’ Men det var ingen som svarte. Da tok han henne opp på eselet, stod opp og dro hjem.
Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
He said to her, "Get up, let us go." But there was no answer. So he put her on the donkey, and the man set out for home.
Da sagde han til hende: Staa op og lad os vandre, men Ingen svarede; da tog han hende op paa Asenet, og Manden gjorde, sig rede og gik til sit Sted.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her up upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.
He said to her, "Get up, let us be going." But there was no answer. Then he put her on the donkey, and the man rose up and went to his place.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her up upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
Og han sa til henne: Stå opp, la oss gå. Men ingen svarte. Så han løftet henne opp på eselet, og mannen gjorde seg klar og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så vi kan dra; men det kom ikke noe svar; så han løftet henne opp på eselet og dro hjem.
He saide vnto her: stonde vp, let vs go, Neuertheles she gaue him no answere. The toke he her vp vpon his asse, gat him vp, and wente vnto his place.
And hee said vnto her, Vp and let vs goe: but shee answered not. Then he tooke her vp vpon the asse, and the man rose vp, and went vnto his place.
And he sayde vnto her, Up, and let vs be goyng: But she aunswered not. Then the man toke her vp vpo an asse, & stoode vp, & gate hym vnto his place.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her [up] upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
He said to her, Up, and let us be going; but none answered: then he took her up on the donkey; and the man rose up, and got him to his place.
and he saith unto her, `Rise, and we go;' and there is none answering, and he taketh her on the ass, and the man riseth and goeth to his place,
And he said unto her, Up, and let us be going; but none answered: then he took her up upon the ass; and the man rose up, and gat him unto his place.
And he said unto her, Up, and let us be going; but none answered: then he took her up upon the ass; and the man rose up, and gat him unto his place.
And he said to her, Get up and let us be going; but there was no answer; so he took her up and put her on the ass, and went on his way and came to his house.
He said to her, "Get up, and let us be going!" but no one answered. Then he took her up on the donkey; and the man rose up, and went to his place.
He said to her,“Get up, let’s leave!” But there was no response. He put her on the donkey and went home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så tok han dem med seg til sitt hus og gav eslene fôr. De vasket føttene, spiste og drakk.
22Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
23Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
24‘Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. La meg bringe dem ut til dere nå. Misbruk dem og gjør med dem som dere synes best. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe skamfullt.’
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen medhustruen sin og sendte henne ut til dem. De hadde omgang med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved morgengry lot de henne gå.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
27Hennes herre stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei. Der lå hans medhustru ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
7Mannen stod opp for å dra, men svigerfaren insisterte, og han overnattet enda en natt der.
8Den femte dagen stod han tidlig opp for å dra. Pikens far sa til ham: ‘Ta først en liten bit mat for å styrke deg. Vent til solen heller, så kan dere dra.’ De to spiste sammen.
9Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
10Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: ‘La oss stanse her i Jebusitebyen og bli natten over der.’
12Herren svarte: ‘Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.’
13Han sa videre til tjeneren: ‘Kom, la oss prøve å nå Gibea eller Rama for å overnatte der.’
14Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.
15De gikk inn i byen og satte seg på torget, men ingen tok dem inn i sitt hus for natten.
1På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde langt oppe i Efraim-fjellene tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3Hennes mann reiste etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg sin tjener og to esler. Da han kom til hennes fars hus, tok hennes far imot ham med glede.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og delte henne i tolv deler og sendte dem til alle Israels grenser.
30Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
24Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
4Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'
5Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
6Så tok jeg min medhustru, kuttet henne opp i deler og sendte deler til alle områdene i Israels arv, for de har gjort en skamløs og nedrig handling i Israel.
38Han sa: 'Gå!' Så sendte han henne av sted for to måneder, og hun gikk avsted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
3Tidlig neste morgen gjorde Abraham klar eselet sitt, tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sønnen sin. Han kløyvde ved til brennofferet, og dro av sted til stedet Gud hadde sagt til ham.
2727. For han fant henne ute på marken, og den forlovede jomfruen ropte om hjelp, men det var ingen som hørte henne og hjalp henne.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
61Da reiste Rebekka og hennes tjenestepiker seg, red på kamelene og fulgte mannen. Så tok tjeneren Rebekka og dro av sted.
19Hun reiste seg og gikk bort igjen. Hun tok av seg sløret og tok på seg enkeklærne sine.
5Den fjerde dagen stod de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Men pikens far sa til sin svigersønn: ‘Ta deg litt mat først, så kan dere dra senere.’
27Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' så de salte det.
13Han sa da til sine sønner: 'Sal eselet for meg.' De salte eselet, og han satte seg opp.
22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
18Da hun kom dit, oppildnet hun ham til å be sin far om et jorde. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du?
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
14Da hun kom til ham, overtasket hun ham til å be sin far om et stykke jord. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb spurte henne: 'Hva vil du?'
17Da han så reisende på torget, spurte den gamle mannen: ‘Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?’
18Han svarte: ‘Vi er på vei fra Betlehem i Juda til langt oppe i Efraim-fjellene. Jeg er derfra, og vi har vært i Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen tar oss inn i sitt hus.
20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
5Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
14Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.