Dommernes bok 2:15
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For også Herrens hånd var mot dem for å tilintetgjøre dem fra leiren til de var omkommet.
16Da alle krigerne var døde ut blant folket, Sela.
14Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem inn i hendene på deres fiender omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16Da oppreiste Herren dommere som frelste dem fra røvernes hender.
26Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen.
27Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene.
18Når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hender alle dommerens dager. For Herren ynkedes over deres stønn under dem som undertrykte og plaget dem.
19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn deres fedre, idet de fulgte andre guder, dyrket og tilba dem. De holdt ikke opp med sine onde gjerninger eller sin gjenstridige vei.
20Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folkeslag har overtrådt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
5I de tidene var det ingen fred for dem som kom og gikk, fordi det var store uroligheter blant alle landets innbyggere.
6Folk ble knust av andre folk og byer av andre byer, fordi Gud rystet dem med alle slags trengsler.
20Så avviste Herren hele Israels ætt; han ydmyket dem og gav dem i hendene på røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.
27Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
28De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
20Herren skal sende forbannelsen, omveltingen og straffen mot deg i alt du setter din hånd til, til du blir utryddet og går fortapelsen i møte på grunn av dine onde gjerninger, fordi du har forlatt meg.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i midjanittenes hender i syv år.
2Midjanittenes overmakt tvang israelittene til å lage seg skjulesteder i fjellene, huler og festninger.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.
9Men de glemte Herren deres Gud, så han solgte dem i Sisera, hærføreren hos Hasor, og i filisternes hender og i kongen av Moab. De kjempet mot dem.
15Men akkurat som alle de gode løftene som Herren deres Gud gav dere, har gått i oppfyllelse for dere, slik vil Herren føre over dere alt det onde han har lovet, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
15Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, da vil Herrens hånd være mot dere som den var mot deres fedre.
7Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på filistrene og ammonittene.
25Herren skal la deg bli slått ned foran dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem, og du skal være til skrekk for alle kongedømmene på jorden.
4Selv om de blir ført i fangenskap av sine fiender, skal jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for det onde og ikke for det gode.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
42Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
16Israels menn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
15'Herren skal slå Israel slik at de skal vakle som et rør i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem på den andre siden av elven, fordi de har laget seg Asjera-pæler og utfordret Herrens harme.'
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Da ble Herrens vrede tent på den dagen, og han sverget og sa:
16Siden Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.'
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, kongene av amorittene, og med deres land, som han ødela.
3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, alle deres dager.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.
20For fra Herren kom det at deres hjerter ble hardnet til å møte krig mot Israel, for å ødelegge dem helt uten nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
6Herrens hånd lå tungt på dem i Asjdod; Han ødela dem og slo dem med byller, Asjdod og omegn.
12Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender fordi de er blitt bannlyst. Jeg vil ikke være med dere mer hvis dere ikke tilintetgjør det bannlyste blant dere.
15Hvis dere vender bort fra å følge ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil bringe ødeleggelse over hele dette folket.
14Jeg vil kaste dem bort blant alle de folk som de ikke har kjent, og landet skal bli øde etter dem, så ingen går frem og tilbake. For de har gjort det kostbare landet øde.
63Det skal skje, som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og å formere dere, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og å utrydde dere, og dere skal bli revet bort fra landet som du går inn i for å erobre.
39Når de blir få og bøyd ned gjennom undertrykkelse, ondt og sorg.
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, før hele denne generasjon som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
2Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.
14De slo også ned teltene til kvegfarmene og førte med seg store flokker av småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
31da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn.
9Da vil de svare: 'Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, tilbad og tjente dem. Derfor har Herren latt denne ulykken ramme dem.'