3 Mosebok 9:24
En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
Fire came out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat portions on the altar. When all the people saw it, they shouted for joy and fell facedown.
Og Ild udkom fra Herrens Ansigt og fortærede paa Alteret Brændofferet og det Fede; og alt Folket saae det, og de frydede sig, og de faldt ned paa deres Ansigter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the peop saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.
And there came a fyre out from before the Lorde and consumed apon the alter: the burntofferynge and the fatt. And all the people sawe it and showted, and fell on their faces.
For there came a fyre from the LORDE, and vpon the altare it consumed the burntofferynge and the fat. Whan all the people sawe that, they reioysed, and fell vpon their faces.
And there came a fire out from the Lord and consumed vpon the Altar the burnt offring and the fatte: which when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the Lorde, and consumed vpon the aulter the burnt offering & the fat: Whiche when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: [which] when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
and fire cometh out from before Jehovah, and consumeth on the altar the burnt-offering, and the fat; and all the people see, and cry aloud, and fall on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And fire came out from before the Lord, burning up the offering on the altar and the fat: and when all the people saw it, they gave a loud cry, falling down on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
Then fire went out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat parts on the altar, and all the people saw it, so they shouted loudly and fell down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
2Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
22Aron løftet hendene over folket og velsignet dem. Så gikk han ned, etter å ha båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
3Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne. Herrens herlighet fylte huset.
20la de på bryststykkene, og han brente fettstykkene på alteret.
19Alt fett skal han ta bort og brenne på alteret.
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
13De rakte ham brennofferet stykket opp, med hodet, og han brente det på alteret.
14Innenmaten og føttene vasket han, og brente dem oppå brennofferet på alteret.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
20Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
10Fettet, nyrene og leverlappen fra syndofferkalven brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
13Ta alt fettet som dekker innvollene, leverlappen og begge nyrene med fettet som er på dem, og brenn det på alteret.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glødende kull flammet fra ham.
5De tok med seg alt som Moses hadde befalt, til møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
25Ta så alt dette fra hendene deres og brenn det på alteret sammen med brennofferet, som en behagelig duft for Herren, et ildoffer til Herren.
16Han tok alt fettet som omsluttet innvollene, leverlappen, begge nyrene og deres fett, og brente det på alteret.
16Han førte også brennofferet fram og ofret det etter forskriften.
17Han førte fram grødeofferet, fylte sin hånd med det og brente det på alteret foruten morgenens brennoffer.
12Så skal han skjære det i stykker, med hodet og fettet, og presten skal legge dem til rette på veden som ligger på ilden på alteret.
28Moses tok dem fra deres hender og brente dem på alteret med brennofferet. Dette var en innvielsesgave til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
5Alteret revnet og asken spredte seg fra alteret, i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.
18Brenn hele væren på alteret. Dette er et brennoffer til Herren, en behagelig duft, et ildoffer til Herren.
7Og Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og legge ved på ilden.
8Deretter skal Arons sønner, prestene, ordne stykkene, hodet og fettet på veden som ligger på ilden på alteret.
9Men innvollene og føttene skal han vaske i vann; og presten skal brenne alt dette på alteret som et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
25Han skal brenne fettet av syndofferet på alteret.
1Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
3Stedet ble kalt Tabera, for Herrens ild hadde brent blant dem.
11Presten skal brenne dette på alteret som et gaveoffer til Herren.
29Han satte brennofferalteret ved inngangen til sammenkomstens telt, og ofret brennofferet og matofferet på det, slik Herren hadde befalt Moses.
8Da skalv og skalv jorden, fjellgrunnvollene rystet og skalv, fordi Han var harm.
26Han satte gullalteret i sammenkomstens telt foran forhenget.
27Og han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses.
12Og Herren talte til Moses og sa:
13Dette er brennofferet som Aron og hans sønner skal frembære til Herren på den dag de salvast: en tiendedel efa fint mel som daglig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden.
9Presten skal ta en håndfull av det som en påminnelsearoma og brenne det på alteret som en duft som behager Herren.
24Så påkall dere navnet til deres gud, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.» Og hele folket svarte og sa: «Det er godt sagt.»
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild fra Gud ned fra himmelen og fortærte dem.