4 Mosebok 21:4
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
1Vi vendte om og dro ut i ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'irs fjell i mange dager. Sela.
20Men han svarte: "Dere får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut mot dem med mange mennesker og med sterk hånd.
21Da Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land, vendte Israel seg bort fra ham.
22De dro fra Kadesj, og Israels hele menighet kom til fjellet Hor.
23Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edom, og han sa:
40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
1Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, i Arabah, foran Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.
2Det tar elleve dager fra Horeb via fjellet Seir til Kadesh-Barnea.
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Så vandret de i ørkenen og gikk omkring Edoms og Moabs land. De kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
37De dro fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land.
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kades Barnea for å se landet.
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
8Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
9Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og da de hadde reist syv dager rundt, fantes det ikke vann for hæren eller for dyrene som fulgte dem.
10De dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11De dro fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8Så dro vi bort fra våre brødre, Esaus etterkommere som bor i Se'ir, bort fra veien gjennom ødemarken fra Elat og Etsjon-Geber. Vi vendte om og dro videre langs veien til Moabs ørken. Sela.
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
3Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
17Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»
18Så førte Gud folket den omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro ut av Egypt vel rustet.
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
1Så dro de fra Elim, og hele menigheten av Israels barn kom til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde reist ut fra landet Egypt.
2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
20De drog fra Sukkot og slo leir i Etam ved kanten av ørkenen.
1Så dro hele menigheten av Israels barn ut fra Sin-ørkenen på Herrens befaling og slo leir i Refidim. Men det var ingen vann til å drikke for folket.
17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien og ikke bøye av verken til høyre eller venstre før vi har passert dine grenser.
18Men Edom svarte: "Dere får ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer vi ut med sverd mot dere."
35Fra Kibrot-Hattaava reiste folket til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
22Moses fikk Israel til å dra fra Rødehavet, og de dro ut til ørkenen Sur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
14Moses sendte budbringere fra Kadesj til kongen av Edom: "Så sier din bror Israel: Du kjenner til alle de vanskelighetene som har rammet oss.
5Sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.
25Og amalekitten og kanaaneeren bor i dalen. I morgen må dere vende om og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.'
8De dro fra Pi-Hahirot og gikk midt gjennom havet til ørkenen. De gikk tre dagers reise i Etams ørken og slo leir i Mara.
41De dro fra fjellet Hor og slo leir i Zalmonah.
22Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
14Tiden vi gikk fra Kadesh-Barnea til vi gikk over elven Zered var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere fra leiren var blitt utslettet, slik Herren hadde sverget til dem.