Ordspråkene 5:6
Hun vandrer ikke på livet vei, hennes stier er ustabile uten at hun vet det.
Hun vandrer ikke på livet vei, hennes stier er ustabile uten at hun vet det.
For at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes veier ustadige; du kan ikke forstå dem.
Hun gransker ikke livets vei; hennes stier vakler uten at du vet det.
Hun bryr seg ikke om livets vei; hennes stier vingler, og hun vet det ikke.
Hun viser ikke livets vei; veiene hennes er ustabile, og hun innser det ikke.
Så du ikke skal overveie livets sti, hennes veier er skiftende, du kan ikke kjenne dem.
Så du ikke tenker over livets vei; hennes veier er ustabile, så du ikke kan kjenne dem.
For å unngå å tenke over livets vei, er hennes veier så ustabile at du ikke kan forstå dem.
Hun vandrer ikke på livets vei, hennes stier er ustabile, og du vet det ikke.
For at du ikke skal grunne over livets vei, er hennes stier ustabile, slik at du ikke kan kjenne dem.
For om du skulle gruble over livets vei, vil du innse at hennes stier stadig skifter, så at du ikke kan fatte dem.
For at du ikke skal grunne over livets vei, er hennes stier ustabile, slik at du ikke kan kjenne dem.
Hun bryr seg ikke om livets vei. Hennes stier er ustabile, og hun merker det ikke.
She does not consider the path of life; her ways wander, but she does not know it.
Paa det du ikke skal overveie Livets Sti, (da) ere hendes Veie ustadige, at du ikke kan kjende (dem).
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, that thou canst not know them.
Slik at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes stier usikre, slik at du ikke kan kjenne dem.
Lest you should ponder the path of life, her ways are unstable, so that you cannot know them.
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, that thou canst not know them.
Hun bryr seg ikke om livets vei, hennes stier er krokete uten at hun merker det.
Livets vei legger hun ikke merke til, Hennes stier er vilkårlig retningsløse, uten at du aner det.
Hun finner ikke den rette veien i livet, hennes veier er ustabile, og hun vet det ikke.
Hun holder aldri sinnet sitt på livets vei; hennes veier er usikre, hun har ingen kunnskap.
She regardeth not the path of life, so vnstedfast are hir wayes, that thou canst not knowe them.
She weigheth not the way of life: her paths are moueable: thou canst not knowe them.
Perchaunce thou wylt ponder the path of her lyfe: so vnstedfast are her wayes that thou canst not know them.
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, [that] thou canst not know [them].
She gives no thought to the way of life. Her ways are crooked, and she doesn't know it.
The path of life -- lest thou ponder, Moved have her paths -- thou knowest not.
So that she findeth not the level path of life: Her ways are unstable, `and' she knoweth `it' not.
So that she findeth not the level path of life: Her ways are unstable, [and] she knoweth [it] not.
She never keeps her mind on the road of life; her ways are uncertain, she has no knowledge.
She gives no thought to the way of life. Her ways are crooked, and she doesn't know it.
Lest she should make level the path leading to life, her paths have wandered, but she is not able to discern it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For fremmed kvinnes lepper drypper honning, og hennes tunge er glattere enn olje.
4Men hennes ende er bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5Hennes føtter fører ned til døden, hennes skritt fører til dødsriket.
25La ikke ditt hjerte vende seg mot hennes veier; gå ikke vill på hennes stier.
26For mange har hun felt, mange har hun drept; ja, tallrike er de hun har drept.
27Hennes hus er veien til dødsriket, som går ned til dødens kammer.
15hvis stier er krokete, og som er avvikende på sine veier.
16For å redde deg fra en fremmed kvinne, fra den utenlandske som taler glatte ord,
17som forlater ungdommens venn og glemmer sin Guds pakt.
18For hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til dødningene.
19Ingen som går inn til henne kommer tilbake, de finner ikke livets stier.
20Måtte du vandre på gode menns vei og holde deg til de rettferdiges stier,
7Så hør på meg nå, mine barn, og vik ikke fra ordene fra min munn.
8Hold deg langt borte fra henne, kom ikke nær døren til hennes hus.
9For at du ikke skal gi din ære til andre og dine år til den grusomme.
26Gjøre banen jevn for din fot, så dine veier blir sikre.
17Dens veier er frydfulle, og alle dens stier er fred.
15Min sønn, følg ikke med dem på deres vei, hold foten borte fra deres stier.
20Hvorfor vil du, min sønn, bli henrykt av en fremmed kvinne og omfavne en fremmed kvinnes fang?
21For menneskets veier ligger foran Herrens øyne, og han veier alle sine stier.
24for å verne deg mot den onde kvinne, mot den fremmedes smigrende tunge.
25Ha ikke lyst til hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyelokk.
26For på grunn av en løsaktig kvinne synker mannen til en brødskalk, og hans dyrebare sjel blir fanget av en andres ektefelle.
12Når du går, vil dine skritt ikke bli hemmet, og når du løper, skal du ikke snuble.
13Hold fast ved retten, slipp den ikke; bevar den, for den er ditt liv.
14Gå ikke inn på de ugudeliges sti, og tro ikke på de ondes vei.
15Unngå den, følg den ikke, vend deg fra den og gå forbi.
11Hun var støyende og sta; hennes føtter ble ikke i hennes hus.
12Nå var hun ute, nå på gatene, og hun lurte ved hvert hjørne.
6Forlat henne ikke, så vil hun bevare deg; elsk henne, så vil hun verne deg.
19De ugudeliges vei er som mørket; de vet ikke hva som gjør dem til å snuble.
24Veien til livet går oppover for den som er klok, så han kan unngå dødsriket nedenfor.
5Så du kan bli bevart fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente kvinnen med sine glatte ord.
20så du kan føre det til dets grenseland og forstå stiene til dets hus?
5Torner og snarer ligger på den vrange vei; den som verner sitt liv, holder seg unna dem.
2På høydene langs veien, ved veikryssene, står hun.
26Og jeg fant at kvinnen som er bitrere enn døden, hennes hjerte er som snarer og nett, hennes hender er som lenker. Den som er god i Guds øyne vil unnslippe henne, men synderen vil bli fanget av henne.
6Og barna hennes vil jeg ikke vise miskunn, for de er horebarn.
25for at du ikke skal lære hans veier og føre en snare til ditt liv.
15Vil du følge en gammel vei som de onde menn har vandret på?
15for å kalle på dem som går forbi, dem som går rett frem på sine veier.
16«Den som er enkel, la ham vende seg hit!» Og til den forstandsløse sier hun:
5Mine skritt har fulgt dine stier, mine føtter har ikke vaklet.
23Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke støte an.
8som gikk forbi på gaten nær hennes hjørne, og tok veien til hennes hus,
9Den som lever i integritet vandrer trygt, men den som følger krokete stier blir oppdaget.
24Mannens fottrinn styres av Herren; hvordan kan et menneske forstå sin egen vei?
22Med ett følger han henne, som en okse går til slakteren, eller som en dåre til rettelse.
27For en skjøge er en dyp grav, og en fremmed kvinne er en trang brønn.
33Hvor godt du retter din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært dine veier til det onde.