1 Kongebok 22:21
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
«Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?»
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren spurte ham: 'Hvordan?'
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan?
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’
Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Da gik en Aand ud og stod for Herrens Ansigt og sagde: Jeg, jeg vil overtale ham; og Herren sagde til ham: Hvormed?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
And there came forth a spirit, and stood before the Lord, and said, I will persuade him.
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
Så kom en ånd fram, sto foran Jehova og sa: "Jeg vil forføre ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham.
Then wete there forth a sprete, & stode before the LORDE, and sayde: I wyl disceaue him.
Then there came forth a spirit, & stoode before the Lord, and sayd, I wil entise him; the Lord sayd vnto him, Wherewith?
And there came foorth a certayne spirite, and stoode before the Lorde, and sayde: I will persuade him. And the Lorde sayde vnto him: Wherwith?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
There came forth a spirit, and stood before Yahweh, and said, I will entice him.
`And the spirit goeth out, and standeth before Jehovah, and saith, I -- I do entice him; and Jehovah saith unto him, By what?
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
Then a spirit came forward and took his place before the Lord and said, I will get him to do it by a trick.
A spirit came out and stood before Yahweh, and said, 'I will entice him.'
Then a spirit stepped forward and stood before the LORD. He said,‘I will deceive him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
18Mika sa videre: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
20Da kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: 'Jeg vil forføre ham.' Herren sa til ham: 'Hvordan?'
21Ånden svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.'
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ulykke mot deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvordan har Herrens ånd gått fra meg til å tale til deg?'
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.
23Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har bestemt ondt mot deg.'
24Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
19Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Profeten svarte: «Så sier Herren: Ved tjenere under provinshøvdingene.» Ahab spurte videre: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
7Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
1Satan sto opp mot Israel og lokket David til å telle Israel.
7Herren sa til Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.'
1Og det skjedde en dag at Guds sønner kom fram for Herren, og blant dem kom også Satan for å stå foran Herren.
2Og Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
16Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
2Herrens ord kom til ham og sa:
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
1Herrens ord kom til meg, og det lød som følger:
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange sauer og okser for ham og for folket som var med ham, og han overtalt ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
1Etter disse hendelsene satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'
10Og Herren talte gjennom sine profeter og sa:
12Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
15Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
12Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og tal dette ord der.
6Da vil Herrens Ånd komme over deg med kraft, og du skal profetere sammen med dem og bli til et annet menneske.
2Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
11Om en mann går omkring med vind og løgn, og taler svik, sier han: Jeg vil preke for deg om vin og sterk drikk, han ville være en forkynner for dette folket.
11Fra deg har det kommet en som planlegger ondt mot Herren, en skadelig rådgiver, en ugudelig mann.
1Herrens ord kom til meg, og det lød: