2 Krønikebok 21:16
Herren hisset opp filisternes og araberne, som bodde nær kussittene, mot Joram.
Herren hisset opp filisternes og araberne, som bodde nær kussittene, mot Joram.
Herren egget opp mot Joram filisterne og araberne som bodde nær kusjittene.
Herren egget filisternes og araberne, de som bor ved siden av kusjittene, opp mot Joram.
Herren egget filisterne og araberne som holder til ved siden av kusjittene, mot Joram.
Så oppildnet Herren filisterne og araberne, som bodde ved siden av kusjittene, mot Joram.
Herren vakte også filisternes ånd og araberne, som er nær ved etioperne, mot Jehoram.
Videre vakte Herren mot Joram ånden av filisterne og araberne, som var nær etiopierne:
Så vakte Herren mot Joram sinnet til filisterne og araberne, som bodde nær etiopierne.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Videre rørte Herren ved Jehoram ved å sende ånden til filisterne og araberne, som holdt til nær etiopierne.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Så vakte Herren mot Joram filisternes ånd og araberne som bodde ved siden av kusjittene.
The Lord stirred up the Philistines and the Arabians who lived near the Cushites against Jehoram.
Herren egget opp filisterne og araberne, som bodde nær nubierne, mot Joram.
Saa opvakte Herren imod Joram Philisternes og Arabernes Aand, som ere ved Morianernes Side.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
Herren vakte også opp filistrenes ånd og arabernes ånd, de som bodde nær etiopierne, mot Joram.
Then the LORD stirred up the spirit of the Philistines and the Arabians who were near the Ethiopians against Jehoram.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
Herren vakte imot Jehoram filisternes ånd og araberne som er ved siden av etioperne.
Herren vakte opp filistrenes ånd og arabernes, som bodde ved kusjittene, mot Joram.
Herren oppildnet mot Joram ånden til filisterne og araberne som bor ved etioperne.
Da ble filisterne og araberne ved Etiopia påvirket av Herren til å føre krig mot Joram.
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
So ye LORDE raysed vp agaynst Ioram, the sprete of the Philistynes, & Arabians, which lye besyde the Morians,
So the Lord stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistims, & the Arabians that were beside the Ethiopians.
And so the Lorde stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistines, and the Arabians that were besyde the blacke Moores.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that [were] near the Ethiopians:
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
And Jehovah waketh up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, who `are' beside the Cushim,
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Then the Philistines and the Arabians, who are by Ethiopia, were moved by the Lord to make war on Jehoram;
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
The LORD stirred up against Jehoram the Philistines and the Arabs who lived beside the Cushites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De kom opp mot Juda, brøt inn og tok all rikdommen fra kongens hus, sammen med hans sønner og koner, så det ikke var noen sønn igjen hos ham unntatt Jehoahaz, den yngste.
18Etter alt dette slo Herren ham i tarmene med en uhelbredelig sykdom.
14Se, Herren vil ramme folket ditt, sønnene dine, konene dine og alt du eier med en stor plage.
15Du selv vil få alvorlige sykdommer i tarmene, slik at tarmene dine faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
1Jerusalems innbyggere utnevnte Ahazja, hans yngste sønn, til konge etter ham, for alle de eldre var blitt drept av den angripende styrken som kom med araberne til leiren. Så ble Ahazja, sønn av Joram, konge over Juda.
9Så dro Joram ut med sine førere, og alle stridsvognene med ham. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham og hans vognførere.
10Slik rev Edom seg løs fra Judas styre helt til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar. Kusjittene falt i stort antall, slik at ingen av dem hadde liv igjen, for de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. De tok med seg veldig mye bytte.
13De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet av de sårene han hadde fått ved Ramot i krigen mot Hazael, kongen av Aram. Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el fordi han var syk.
7Guds forsyn var anledning for Ahazjas fall ved at han kom til Joram. Da han kom, dro han ut med Joram for å møte Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å gjøre ende på Akabs hus.
8«Hadde ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.»
9Ryt opp, hester! Jage av gårde, stridsvogner! La heltene rykke frem: kusjittene og libyerne med skjold, folk fra Lud med strukne buer.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn,
2Da sendte Herren kaldeerhærer, arameerhærer, moabitterhærer og ammonitterhærer mot ham. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde sagt gjennom sine tjenere, profetene.
4Da Joram tok over sin fars kongedømme, styrket han sitt grep om makten og drepte alle sine brødre med sverdet, samt noen av Israels ledermenn.
21Joram sa: 'Gjør vognen klar!' De gjorde vognen klar, og Israels konge Joram og Judas konge Akasja dro hver i sin vogn ut for å møte Jehu. De møtte ham på stedet til Nabot fra Jisre'el.
12Også dere etiopiere, skal bli hugget ned av mitt sverd.
26Herren, hærskarenes Gud, vil løfte pisken mot dem, som han slo Midian ved Orovs klippe med; hans stav vil være over havet, og han vil løfte den slik han gjorde i Egypt.
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid mot oss kongene av hetittene og egypterne for å komme mot oss.
6Så dro kong Joram ut fra Samaria den dagen og talte Israel opp.
7Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
14Slik gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opprør mot Joram. Joram hadde vært vokter ved Ramot i Gilead, sammen med hele Israel, mot Hazael, kongen av Aram.
15Kongen Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet etter at arameerne hadde såret ham i kampen mot Hazael, kongen av Aram. Jehu sa: 'Hvis dere er med meg, la ingen flykte fra byen for å fortelle dette i Jisre'el.'
16Så steg Jehu opp i vognen og dro til Jisre'el, hvor Joram lå syk. Akasja, Judas konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
17Så døde han, i henhold til Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folk fra østlandet opp mot dem.
7Gud ga ham seier over filisterne og over araberne som bodde i Gur-Baal, og også mot meunittene.
14Se, jeg skal reise opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk, og de skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat til elven Arabah.
23Ved årets begynnelse dro Arams hær opp mot Joas og kom til Juda og Jerusalem. De utslettet alle folkets høvdinger, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
24Men Jehu spente sin bue med all styrke og skjøt Joram mellom skulderbladene så pilen gikk gjennom hjertet hans, og han sank sammen i vognen.
12Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
6Han fulgte Israels kongers vei slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde Akabs datter til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
16Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
16"Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg vil føre mine ord over denne byen for å skade, ikke for godt. Og de skal oppfylles for dine øyne på den dagen.
15Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafat og kong Asa av Judas veier,
5Fordi Aram har lagt onde planer mot deg sammen med Efraim og Remaljas sønn, og sagt:
21Så sendte Herren en engel som utslettet alle krigere, høvdinger og ledere i leiren til Assyrias konge, så han måtte dra tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt gudshus, felte noen av dem fra hans eget legeme ham der med sverdet.
6På den tiden tok Rezin, kongen av Aram, Elat tilbake for Aram, og han drev Judas folk bort fra Elat. Edomittene kom til Elat, og de har bodd der fram til denne dag.
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.