Forkynneren 3:8

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans slektning var blitt tatt til fange, mobiliserte han sine trente menn, født i hans hus, 318 i tallet, og forfulgte dem til Dan. 15 Han delte sine menn om natten, angrep dem og forfulgte dem til Hoba, nord for Damaskus. 16 Abram gjenvant alt godset og brakte også tilbake Lot, sin slektning, med hans eiendeler, sammen med kvinnene og de andre folkene. 17 Da Abram vendte tilbake fra nederlaget til Kedorlaomer og de kongene som var med ham, dro kongen av Sodoma ut for å møte ham i Sjave-dalen, som er Kongedalen.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet. Ta med deg hele hæren og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai i dine hender, sammen med folket, byen og landet. 2 Du skal gjøre med Ai og kongen der slik som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen skal dere ta til dere selv. Legg et bakhold bak byen. 3 Josva reiste seg med hele hæren for å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem om natten. 4 Han befalte dem å ligge i bakhold bak byen. Ikke gå for langt bort fra byen, men vær klare. 5 Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem. 6 De vil forfølge oss, og vi skal lokke dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss som før,' og vi skal flykte for dem. 7 Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hender. 8 Når dere har tatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre som Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere instrukser. 9 Josva sendte dem av sted, og de dro til stedet for bakholdet og ble der mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva tilbrakte natten blant folket. 10 Josva sto tidlig opp om morgenen og gransket folket. Så dro han opp sammen med Israels eldste foran folket mot Ai. 11 Hele hæren som var med ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med en dal mellom dem og byen. 12 Josva tok omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 Hæren plasserte seg nord for byen, og bakholdet vest for byen, mens Josva den natten gikk ned i dalen. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte han og mennene seg mot Israelsfolket til kamp, ved den fastsatte tid foran ørkenen. Han visste ikke at det lå bakhold bak byen. 15 Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen. 16 Da ropte alle som var i Ai etter dem for å forfølge Josva, og de ble lokket bort fra byen. 17 Det ble ikke noen igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel, og de etterlot byen åpen og forfulgte Israel. 18 Herren sa til Josva: «Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for i din hånd skal jeg gi byen.» Josva rekket ut spydet mot byen. 19 Bakholdet spratt hurtig opp fra sitt sted, og når han strakte ut hånden, løp de inn i byen, erobret den og satte raskt ild på den. 20 Da mennene fra Ai snudde seg, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke mulighet til å flykte verken hit eller dit. Da snudde de som hadde flyktet mot ørkenen, seg mot forfølgerne. 21 Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp. De snudde seg og angrep mennene fra Ai. 22 Og de andre kom ut av byen mot dem, så de var fanget mellom Israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. Israelittene slo dem til det ikke var noen overlevende eller flyktende igjen. 23 Men kongen av Ai ble tatt levende og brakt til Josva. 24 Da Israel hadde fullført nedslaktingen av alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem, og de alle var falt for sverdet til de var utryddet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverd. 25 De som falt den dagen, var tolv tusen, både menn og kvinner, alle innbyggerne i Ai. 26 Josva holdt ikke tilbake hånden med det utstrakte spydet før han hadde viet alle innbyggerne i Ai til ødeleggelse. 27 Bare buskapen og byens bytte tok Israelsfolket til seg, i samsvar med Herrens ord, som han hadde befalt Josva. 28 Josva brente Ai og gjorde den til en ruin for alltid, en ødemark til denne dag. 29 Kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at liket skulle tas ned fra treet. De kastet det ved inngangen til byens port og stablet en stor haug steiner over den, som er der til denne dag.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele landet, som Herren hadde lovet Moses, og han gav det til Israel som en arv, etter deres stammeinndeling. Landet fikk ro fra krig.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, samt kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av dyktige krigere. 8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, mennene fra Tob og Maaka stod for seg selv ute på marken. 9 Da Joab så at krigsfronten var foran ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte seg opp mot arameerne. 10 Resten av folket plasserte han under Abisjajs kommando, sin bror, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær sterke og la oss stå fast for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i Hans øyne." 13 Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg. 16 Hadadeser sendte bud for å bringe arameerne fra elven over, og de kom til Helam, ledet av sjefen for Hadadesers hær, Sjovak. 17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og begynte kampen. 18 Men arameerne flyktet for israelittene. David drepte syv hundre vogner og førti tusen ryttere av arameerne, og han slo Sjovak, deres hærsjef, som døde der. 19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
  • 1 Kong 5:4 : 4 For han hersket over alt landet vest for Eufrat-elven, fra Tifsa og til Gaza, over alle kongene vest for elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skulle du hjelpe den onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede som kommer over deg fra Herren."
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig. 2 Da kom det bud til Josjafat og sa: 'En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. Se, de er allerede i Hatzazon-Tamar, det er En-Gedi.' 3 Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren. Fra alle Juda byer kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: 'Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.' 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne av dette landet for ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig tid? 8 De bodde der og bygde deg en helligdom for ditt navn og sa: 9 'Om det kommer onde ting over oss, krig, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.' 10 Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.' 13 Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner. 14 Herrens Ånd kom over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.' 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen. 17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.' 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren. 19 Levittene fra Kahatittes og Koras ett lovpriste Herren, Israels Gud, med en høy og mektig stemme. 20 Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.' 21 Han rådførte seg med folket og satte opp andre som skulle synge for Herren og lovprise ham i hellig prakt mens de gikk ut foran hæren, og sa: 'Takk Herren, for hans miskunn varer evig.' 22 Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått. 23 Ammons og Moabs folk reiste seg mot Seirs innbyggere for å utslette og ødelegge dem. Da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å utrydde hverandre. 24 Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende. 25 Josjafat og hans folk kom for å ta krigsbyttet og fant rikelig med rikdom hos dem - mange døde kropper, og dyre gjenstander. De tok så mye for seg at de ikke kunne bære alt. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag. 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus. 29 Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre? Og harme meg over dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Jeg gikk forbi deg igjen, så at din tid for kjærlighet var kommet. Jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakne kropp. Jeg sverget en ed og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-7
    7 vers
    87%

    1For alt er det en tid, og en tid for alle ting under himmelen.

    2En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.

    3En tid for å drepe, og en tid for å helbrede; en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp.

    4En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

    5En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.

    6En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort.

    7En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.

  • Fork 3:9-12
    4 vers
    75%

    9Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?

    10Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid, også har han lagt evigheten i deres hjerter, uten at menneskene kan forstå de gjerninger Gud gjør fra begynnelse til slutt.

    12Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.

  • Fork 8:9
    73%

    9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.

  • Fork 3:15-17
    3 vers
    72%

    15Hva som er nå har vært før, og hva som skal komme har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som har rømt.

    16Jeg så også under solen: På rettens plass var det ondskap, og på rettferdighetens plass var det ondskap.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hvert foretak, og over alt som blir gjort.

  • Fork 8:5-6
    2 vers
    71%

    5Den som holder budet, vet intet ondt, og en klok manns hjerte vil kjenne tid og dom.

    6For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.

  • Fork 9:1
    71%

    1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.

  • Sal 120:6-7
    2 vers
    67%

    6Min sjel har lenge bodd blant dem som hater fred.

    7Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

  • Fork 2:17-18
    2 vers
    67%

    17Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.

    18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg arbeidet med under solen, for å etterlate det til et menneske som kommer etter meg.

  • Fork 9:6
    67%

    6Deres kjærlighet, hat og misunnelse er også borte. De har ingen del lenger i det som skjer under solen.

  • Fork 9:3
    67%

    3Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.

  • Fork 7:14
    66%

    14På en god dag, nyt det gode, og på en dag med motgang, vurder - Gud har gjort den ene dagen som den andre for at mennesket ikke skal finne ut hva som vil skje etter det.

  • Fork 9:11-13
    3 vers
    66%

    11Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.

    12For mennesket kjenner ikke sin tid. Som fiskene blir fanget i et ondt nett, og fuglene fanget i snaren, så blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

    13Dette har jeg også sett som visdom under solen, og den store betydning har den for meg.

  • Fork 8:14
    66%

    14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.

  • Fork 1:9-10
    2 vers
    66%

    9Det som har vært, er det som skal være, og det som har skjedd, er det som skal skje. Det finnes intet nytt under solen.

    10Det er ingenting som kan sies om: 'Se, dette er nytt.' Det har allerede vært i evigheter, lenge før vår tid.

  • Jer 8:15
    65%

    15Vi ventet på fred, men ingen godhet kom, på et tidspunkt for helbredelse, men se, bare redsel kom.

  • Amos 5:13
    65%

    13Derfor skal den kloke tie stille i slik en tid, for det er en ond tid.

  • Sak 8:10
    65%

    10For før de dager var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene, heller ikke fred for dem som gikk ut eller inn på grunn av fienden. Jeg satte alle menneskene opp mot hverandre.

  • Fork 3:22
    65%

    22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?

  • Fork 6:1
    65%

    1Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant menneskene.

  • Fork 12:8
    65%

    8Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.

  • Ordsp 8:13
    65%

    13Å frykte Herren er å hate det onde; hovmod, stolthet, ond vei og falske ord hater jeg.

  • Fork 4:4
    65%

    4Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.

  • Fork 1:4
    65%

    4En generasjon går, og en annen generasjon kommer, men jorden står fast for alltid.

  • Fork 8:11
    65%

    11Fordi dommen over onde gjerninger ikke utføres raskt, er hjertene til menneskene fullt innstilt på å gjøre det onde.

  • Fork 1:13
    65%

    13Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som er gjort under himmelen. Gud har gitt menneskene en tung byrde å bære.

  • Ordsp 10:12
    65%

    12Hat oppvekker strid, men kjærlighet dekker over alle synder.

  • Ordsp 8:36
    64%

    36Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som avskyr meg, elsker døden.

  • Ordsp 17:17
    64%

    17En venn elsker til enhver tid, og en bror er født for trengsel.

  • Mika 4:3
    64%

    3Han skal dømme mellom mange folkeslag og avgjøre saker for sterke nasjoner, langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Ingen folkeslag skal løfte sverdet mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • Jes 2:4
    64%

    4Han skal dømme mellom folkeslagene og felle dom over mange folk. De skal smi sine sverd til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folkeslag, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • 2 Krøn 15:5
    64%

    5I de tider var det ingen fred for dem som dro ut eller kom inn, men stor uro rådet over alle landenes innbyggere.