2 Mosebok 7:14
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
Then the Lord said to Moses, "Pharaoh’s heart is stubborn; he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Og Herren sagde til Mose: Pharaos Hjerte er haardt, han vægrer sig for at lade Folket fare.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
And the LORD said to Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuses to let the people go.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Than sayde the Lorde vnto Moses. Pharaos herte is hardened, and he refuseth to let the people goo.
And the LORDE sayde vnto Moses: The hert of Pharao is hardened, he refuseth to let ye people go.
The Lorde then saide vnto Moses, Pharaohs heart is obstinate, hee refuseth to let the people goe.
The Lorde also sayde vnto Moyses: Pharaos heart is hardened, he refuseth to let the people go.
¶ And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart [is] hardened, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
And Jehovah saith unto Moses, `The heart of Pharaoh hath been hard, he hath refused to send the people away;
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And the Lord said to Moses and Aaron, Pharaoh's heart is unchanged; he will not let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
The First Blow: Water to Blood The LORD said to Moses,“Pharaoh’s heart is hard; he refuses to release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Likevel ble Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
34Men da Farao så at regnet, haglen og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet både han og hans tjenere sitt hjerte.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
9Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, slik at mine tegn kan bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse mirakler for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene fare ut fra sitt land.
1Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem,
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.
15Da sa spåmennene til farao: 'Dette er Guds finger.' Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
22Men de egyptiske magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte ble hardt. Han hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
23Da snudde Farao seg og gikk inn i sitt palass. Han brydde seg ikke engang om dette.
21Herren sa til Moses: "Når du nå drar tilbake til Egypt, så se til at du gjør alle de undre jeg har lagt i din hånd, foran farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
7Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren gjorde Faraos hjerte hardt, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut med løftet hånd.
6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
19Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
20Og Herren gjorde slik. Tette sværmer av fluer kom inn i faraos hus, inn i tjenernes hus og i hele Egypts land. Jorden ble ødelagt av fluene.
3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Men jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, og egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og undere i Egyptens land.
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.
1Og Herren sa til Moses: Si til Aron: 'Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, så skal froskene komme opp over hele landet Egypt.'
1Herren sa til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
2Men hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la folket gå, vil jeg bringe gresshopper over landet ditt i morgen.
15Gå til Farao om morgenen, se, han går ut til vannet, og stå og møt ham ved elvebredden. Staven som ble til en slange skal du ta i din hånd.
16Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
1Deretter kom Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk så de kan holde høytid for meg i ørkenen.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
10Herren talte til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, Egypts konge, og si at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. For med sterk hånd skal han la dem dra, og med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
17Jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dere. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
1Herren sa til Moses: "Jeg vil bringe nok et slag over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere gå herfra. Når han endelig lar dere gå, vil han faktisk jage dere ut av landet.
9Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
17Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
30Men Sihon, kongen av Heshbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte standhaftig, så han kunne gi ham i din hånd, slik det er i dag.
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."