2 Mosebok 14:3
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
Pharaoh will think of the Israelites, 'They are wandering aimlessly in the land; the wilderness has trapped them.'
Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
Thi Pharao skal sige om Israels Børn: De ere forvildede i Landet, Ørken haver indesluttet dem.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are trapped in the land, the wilderness has shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.»
Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For Pharao will saye of the childern of Israel: they are tagled in the lod the wildernesse hath shott the in.
For Pharao shall saye of the children of Israel: They can not tell how to get out of the londe, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are tangled in the land: the wildernesse hath shut them in.
For Pharao wyll say of the chyldren of Israel: they are tangled in the lande, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They [are] entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
and Pharaoh hath said of the sons of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut upon them;
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are wandering without direction, they are shut in by the waste land.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
Pharaoh will think regarding the Israelites,‘They are wandering around confused in the land– the desert has closed in on them.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Tal til Israels barn og be dem snu tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, foran Ba’al Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.
8Herren gjorde Faraos hjerte hardt, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut med løftet hånd.
9Egypterne, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, fulgte dem og nådde dem ved dekket Pi-Hahirot, foran Ba’al Sefon, der de hadde slått leir ved sjøen.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå fast og se frelsen Herren vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.'
4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Men jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, og egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
6Han gjorde i stand sin vogn og tok sitt folk med seg.
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
16Løft din stav, og rekk ut hånden over havet og del det. Israels barn skal gå gjennom havet på tørr grunn.
17Jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dere. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
18Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg får ære over Farao, hans vogner og hans ryttere.'
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne jaget etter dem. Alle Faraos hester, vogner og ryttere fulgte dem inn i midten av havet.
24Ved morgenvakten så Herren ned på egyptens leir gjennom ild- og sky-søylen og slo dem med forvirring.
25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
18førte Gud folket rundt gjennom ørkenveien mot Sivsjøen. Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. Vannet stod som en mur til høyre og venstre for dem.
30På den dagen frelste Herren Israel ut av egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
31Israel så den store kraften som Herren viste mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Se, nå er israelittenes klagerop kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse mirakler for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene fare ut fra sitt land.
3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og undere i Egyptens land.
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra deres midte.
19For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen.
11Gå og tal til farao, Egypts konge, og si at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.
7De dro fra Etam, snudde og slo leir ved Pi-Hahirot, øst for Ba'al-Sefon, og slo leir foran Migdol.
8De dro fra Pi-Hahirot, krysset havet inn mot ørkenen, gikk tre dagsreiser i Etam-ørkenen, og slo leir i Mara.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
13Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befalinger til Israels barn og til farao, Egypts konge, om å føre Israels barn ut av Egypt.
20Jeg vil rette ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det skal farao slippe dere.
18De skal lytte til deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.'
3Faraos vern skal bli til skam for dere, og tilflukten i Egypts skygge til vanære.
4«Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.»
14Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
3De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt,