2 Mosebok 5:3
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Og de sagde: De Ebræers Gud mødte os; Kjære, lad os gaae tre Dages Reise i Ørken og gjøre Herren vor Gud Offer, at han ikke skal møde os med Pestilentse eller med Sværdet.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
And they said, The God of the Hebrews has met with us: let us go, we pray you, a three-day journey into the desert and sacrifice to the Lord our God; lest he strike us with pestilence or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber om å få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
I knowe not the Lorde, nether will let Israel goo. And they sayde: the God of the Ebrues hath mett with vs: let vs goo (we praye the) iij. dayes iourney in to the deserte, that we maye sacrifice vnto the Lorde oure God: lest he smyte vs ether with pestilence or with swerde.
I knowe not the LORDE, nether wil I let Israel go.They sayde: The God of the Hebrues hath called vs. Let vs go now therfore thre dayes iourney in the wildernes, & do sacrifice vnto the LORDE or God, yt there happen not vnto vs pestilece or swerde.
And they saide, We worship the God of the Ebrewes: we pray thee, let vs goe three daies iourney in the desert, and sacrifice vnto the Lord our God, least he bring vpon vs the pestilence or sword.
And they sayde, The God of the Hebrewes is called ouer vs: let vs go we pray thee three dayes iourney into the desert, and do sacrifice vnto the Lorde our God: lest he smyte vs with pestilence or with the sworde.
¶ And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they say, `The God of the Hebrews hath met with us, let us go, we pray thee, a journey of three days into the wilderness, and we sacrifice to Jehovah our God, lest He meet us with pestilence or with sword.'
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews has come to us: let us then go three days' journey into the waste land to make an offering to the Lord our God, so that he may not send death on us by disease or the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they said,“The God of the Hebrews has met with us. Let us go a three-day journey into the wilderness so that we may sacrifice to the LORD our God, so that he does not strike us with plague or the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De skal lytte til deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.'
25Moses svarte: 'Så snart jeg har gått ut fra deg, skal jeg be til Herren, og i morgen skal fluene være borte fra farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Bare la ikke farao narre oss igjen ved ikke å la folket dra for å ofre til Herren.'
26Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
27Og Herren gjorde som Moses sa. Han tok bort fluene fra farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke en eneste flue tilbake.
28Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
1Deretter kom Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk så de kan holde høytid for meg i ørkenen.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
16Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
1Herren sa til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
20Da de gikk ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»
9Moses svarte: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, våre sønner og våre døtre, våre flokker og vår buskap. For vi må feire en fest for Herren.»
10Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, så mange som jeg lar dere gå med barna deres! Ikke så, se at ulykken er rett foran dere.
11Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
33Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt.
24Da kalte farao på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare la småfeet og storfeet bli igjen. Barna deres kan gå med dere.»
25Men Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
33Så dro de fra Herrens berg tre dagsreiser, og Herrens paktsark drog foran dem i tre dagsreiser for å finne et hvilested for dem.
20Og Herren gjorde slik. Tette sværmer av fluer kom inn i faraos hus, inn i tjenernes hus og i hele Egypts land. Jorden ble ødelagt av fluene.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og til det som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
1Og Herren sa til Moses: Si til Aron: 'Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, så skal froskene komme opp over hele landet Egypt.'
17For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra disse mektige guders hånd? Det er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'