Esra 9:14
Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
Skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med folkene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke bli så sint på oss at du utrydder oss, så ingen rest eller overlevende blir igjen?
Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
shall we again break your commandments and intermarry with the peoples who commit these abominations? Would you not become so angry with us that you would destroy us completely, leaving no remnant or survivor?
Må vi igjen bryte dine bud og gifte oss med disse avskyelige folkene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du ville utslette oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulde vi (da) vende om og gjøre dine Bud til Intet, og gjøre Svogerskab med Folk, som have (gjort) disse Vederstyggeligheder? mon du ikke skulde blive vred paa os, indtil at der gjordes Ende paa os, saa der blev Ingen tilovers, ei heller (nogen) Redning?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
Should we again break Your commandments and join in affinity with the peoples of these abominations? Would You not be angry with us until You had consumed us, so that there should be no remnant or escaping?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
As for vs, we haue turned backe, & haue let go thy commaundementes, to make contracte with the people of these abhominacions. Wilt thou then be wroth at vs, tyll we be vtterly consumed, so that nothynge remayne, and tyll there be no delyueraunce?
Should we returne to breake thy commadements, and ioyne in affinitie with the people of such abominations? wouldest not thou be angrie towarde vs till thou haddest consumed vs, so that there should be no remnant nor any escaping?
Shoulde we returne to breake thy commaundementes, and ioyne in affinitie with the people of these abhominations? wouldest not thou be angry towardes vs till thou hadst consumed vs, so that there should be no remnaunt, nor any escaping?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed [us], so that [there should be] no remnant nor escaping?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
do we turn back to break Thy commands, and to join ourselves in marriage with the people of these abominations? art not Thou angry against us -- even to consumption -- till there is no remnant and escaped part?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Are we again to go against your orders, taking wives from among the people who do these disgusting things? would you not be angry with us till our destruction was complete, till there was not one who got away safe?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? Wouldn't you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Shall we once again break your commandments and intermarry with these abominable peoples? Would you not be so angered by us that you would wipe us out, with no survivor or remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."
7Fra våre fedres dager har vi levd i stor synd til denne dag, og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester gitt over i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og til offentlig skam, slik det er i dag.
8Men nå, for en liten stund har nåde kommet fra Herren vår Gud som har latt noen få av oss unnslippe, og gitt oss en fotfeste på sitt hellige sted, for å opplyse våre øyne, og for å gi oss en liten fornyelse i vår fangenskap.
9For vi er slaver, men i vår fangenskap har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vist oss nåde i øynene til kongene i Persia, så han har gitt oss en livlinje, gjenoppbygget Guds hus og satt dets ruiner i stand, og gitt oss et gjemmested i Juda og Jerusalem.
10Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
11Hele Israel har overtrådt din lov, har vendt seg bort for ikke å høre din røst. Derfor har det blitt utøst over oss, den forbannelse og ed som er skrevet i Guds tjener Mose lov, fordi vi har syndet mot ham.
12Han har oppfylt sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som styrte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har ingenting som dette hendt, som det som har kommet over Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
16Herre, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg. På grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle som er rundt oss.
32Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.
33Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem.
35De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger:
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
7Vi har handlet svært ille mot deg, og vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
27Hvorfor skulle vi da høre om å gjøre denne store ondskapen ved å være utro mot vår Gud og gifte oss med utenlandske kvinner?
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for dere har i sinne å legge skyld på oss for Herren, vil dere legge på våre synder og skyld. For vår skyld er stor, og Hans vrede er allerede over Israel.
5vi har syndet og gjort urett. Vi har handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og lover.
1Da disse tingene var over, kom fyrstene til meg og sa: "Folket Israel, prestene og levittene har ikke holdt seg adskilt fra folkene i landene som følger de avskyelige skikkene til kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
9Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
22Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
8Herre, vi står i dag med skam i ansiktet, våre konger, fyrster og fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Herren vår Gud er barmhjertig og tilgir, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6For våre fedre har vært troløse og har gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt Ham og vendt sine ansikter bort fra Herrens bolig og har vent dem bort.
14La våre ledere stå fram for hele forsamlingen, og la alle i byene våre som har tatt fremmede kvinner, komme til avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, helt til Herrens brennende vrede mot oss har vendt seg fra oss fordi vi har fulgt dette rådet.
9Dine hellige byer er blitt til en ørken; Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
9Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
3La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med din befaling, Herre, og dem som frykter vår Guds bud, så vi kan handle i samsvar med loven.
10Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld! Våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
29Langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet alter for brennoffer, offergave og slaktoffer enn Herrens alter, vår Gud, som står foran tabernaklet hans.
2Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
17Hvorfor, Herre, lar du oss gå bort fra dine veier, og forherder våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvelodds stammer.
17Du skal samle hele byttet midt på torget og brenne byen og alt byttet som en hel brennoffer for Herren din Gud. Byen skal ligge som en ruinhaug til evig tid og aldri bli bygd opp igjen.
9Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville ha lignet Gomorra.
5Vend tilbake til oss, vår frelses Gud, og opphør din sinne mot oss.