Jeremia 14:19
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
Have You utterly rejected Judah? Does Your soul loathe Zion? Why have You struck us so that we cannot be healed? We hoped for peace, but no good has come; for a time of healing, but there was only terror.
Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
Mon du haver aldeles forkastet Juda? eller væmmes din Sjæl ved Zion? hvorfor haver du ladet slaae os, at ingen Lægedom er for os? man forventede Fred, og der var intet Godt, og Lægedommens Tid, og see, der er Forfærdelse.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? we looked for peace, and there is no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
Have You utterly rejected Judah? Has Your soul loathed Zion? Why have You struck us down, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, but behold, trouble!
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? we looked for peace, and there is no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
Hast thou then vtterly forsaken Iuda? (sayde I) Dost thou so abhorre Sio? Or hast thou so plaged vs, that we can be healed nomore? We loked for peace, and there cometh no good: for the tyme of health, & lo, here is nothinge but trouble.
Hast thou vtterly reiected Iudah, or hath thy soule abhorred Zion? why hast thou smitten vs, that we cannot be healed? Wee looked for peace, and there is no good, and for the time of health, and behold trouble.
Hast thou then vtterly forsaken Iuda? Doest thou so abhorre Sion? Wherfore hast thou so plagued vs, that we can be healed no more? We loked for peace, and there commeth no good, for the tyme of health, and lo here is nothyng but trouble.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and [there is] no healing for us? we looked for peace, and [there is] no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Have you utterly rejected Judah? has your soul loathed Zion? why have you struck us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!
Hast Thou utterly rejected Judah? Zion hath Thy soul loathed? Wherefore hast Thou smitten us, And there is no healing to us? Looking for peace, and there is no good, And for a time of healing, and lo, terror.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul loathed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul loathed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!
Have you completely given up Judah? is your soul turned in disgust from Zion? why have you given us blows from which there is no one to make us well? we were looking for peace, but no good came; and for a time of well-being, but there was only a great fear.
Have you utterly rejected Judah? has your soul loathed Zion? why have you struck us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and behold, dismay!
Then I said,“LORD, have you completely rejected the nation of Judah? Do you despise the city of Zion? Why have you struck us with such force that we are beyond recovery? We hope for peace, but nothing good has come of it. We hope for a time of relief from our troubles, but experience terror.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Hvorfor sitter vi her stille? Kom, la oss dra til de befestede byene og gå til grunne der. Fordi Herren vår Gud har gitt oss til å gå til grunne, og har latt oss drikke giftig vann, for vi har syndet mot Herren.
15Vi ventet på fred, men ingen godhet kom, på et tidspunkt for helbredelse, men se, bare redsel kom.
19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
18Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.
9For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
17For jeg skal helbrede ditt sår og lege dine plager, sier Herren, fordi de har kalt deg en bortstøtt kvinne: 'Dette er Sion, ingen søker etter henne.'
18Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
12Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er dypt.
13Ingen fører din sak så den kan helbredes; det finnes ingen salve for dine sår.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
11Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
5Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6Fra fotsålen og opp til hodet er det ingen sunn del — bare sår, blåmerker og åpne skader som ikke er renset eller bundet opp eller myknet med olje.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
12Han har oppfylt sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som styrte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har ingenting som dette hendt, som det som har kommet over Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
14De har forsøkt å lege mitt folks skade lettvint og sagt: 'Fred, fred', men det er ingen fred.
11De leger mitt folks skade på en lettvint måte, og sier: 'Fred, fred!' Men det er ingen fred.
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
9Vi prøvde å helbrede Babylon, men det var ingen bedring. Forlat henne, la oss gå hver til vårt hjemland, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steg opp til skyene.
19Folket mitts rop høres fra et fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes hos henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine graverte bilder, med fremmede tomheter?
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
22Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor har da ikke mitt folks datter fått legedommen?
10Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
20Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene lenger. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i sorg, og hun selv er i bitter sorg.
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
19Det er ingen som kan helbrede ditt sår, ditt slag er dødelig. Alle som hører om din skjebne, klapper i hendene over deg. For hvem har du ikke skadet med din konstante ondskap?
1Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor brenner din harme mot flokken i din beitemark?
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
22For du har forkastet oss, og du er meget vred på oss.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
1Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.
9Han svarte meg: 'Israels og Judas hus har syndet grovt, og landet er fullt av blod, byen er full av urettferdighet. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'
2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.