1 Mosebok 3:6
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var tiltrekkende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun gav også til mannen, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og et begjær for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
So when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and the tree was desirable to make one wise, she took of its fruit and ate. She also gave some to her husband, who was with her, and he ate.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Og Qvinden saae, at Træet var godt at æde af, og at det var (heel) lysteligt at see til, og et ønskeligt Træ til at faae Forstand af, saa tog hun af dets Frugt og aad; og hun gav sin Mand ogsaa med sig, og han aad.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree desirable to make one wise, she took of the fruit and ate, and gave also to her husband with her; and he ate.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, var en lyst for øynene og et tre som kunne gi visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen hennes som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, det var en lyst for øyet og et tre til begjær siden det kunne gi forstand. Hun tok av frukten og spiste, og hun gav også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
And the woman sawe that ye tre was good to eate of, and lustye vnto the eyes, and a pleasaunt tre to make wyse, and toke of the frute of it, and ate, and gaue vnto hir husbande also therof, and he ate.
So the woman (seeing that the tree was good for meate, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to get knowledge) tooke of the fruite thereof, and did eate, & gaue also to her husband with her, and he did eate.
And so the woman, seing that the same tree was good to eate of, and pleasaunt to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, toke of the fruite therof, and dyd eate, and gaue also vnto her husbande beyng with her, and he dyd eate.
¶ And when the woman saw that the tree [was] good for food, and that it [was] pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make [one] wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit of it, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
And the woman seeth that the tree `is' good for food, and that it `is' pleasant to the eyes, and the tree is desirable to make `one' wise, and she taketh of its fruit and eateth, and giveth also to her husband with her, and he doth eat;
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and a delight to the eyes, and to be desired to make one wise, she took of its fruit, and gave it to her husband.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of its fruit, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
When the woman saw that the tree produced fruit that was good for food, was attractive to the eye, and was desirable for making one wise, she took some of its fruit and ate it. She also gave some of it to her husband who was with her, and he ate it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var det klokeste av alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"
2Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,
3men Gud har sagt om frukten fra treet som står midt i hagen: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre det, for da vil dere dø.'"
4Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, kjent med godt og ondt."
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget belter til seg selv.
8Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
10Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forførte meg, og jeg spiste."
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber og det flammende sverdet som svinger rundt for å vokte veien til livets tre.
16Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din pine stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg."
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
16Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17men av treet til kunnskap om godt og vondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.»
18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
25Begge var nakne, både mannen og hans kvinne, og de skammet seg ikke.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
2så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner av dem alle som de valgte.
1Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en gutt fra Herren.'
29Gud sa: «Se, jeg har gitt dere alle planter som sår frø over hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Disse skal være til føde for dere.
25Lyst ikke etter hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la henne ikke fange deg med sine øyevipper.
11Gud sa: «La jorden frambringe vegetasjon: planter som sår frø og frukttrær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag.» Og det ble slik.
12Jorden frambrakte vegetasjon: planter som sår frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
12Men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, midt i markens gress. La den omvannes av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens planter.