1 Mosebok 2:21
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mannen, og han sov. Han tok ett av hans ribben og lukket igjen kjøttet der.
Så lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han ett av ribbeinene hans og gjorde det om til kjøtt.
Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
Og HERREN Gud fikk Adam til å sove dypt, og han tok en av ribbeina hans og lukket igjen huden.
Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok et av hans ribbein og lukket kjøtt igjen i stedet.
Så lot Herren Gud en dyp søvn falle på Adam, og han sov. Og han tok en av hans ribben og lukket igjen med kjøtt isteden.
Da fikk HERRENS Gud en dyp søvn til å senke seg over Adam, og han sov. Deretter tok han et av hans ribben og lukket sammen kjødet på sin plass.
Så lot Herren Gud en dyp søvn falle på Adam, og han sov. Og han tok en av hans ribben og lukket igjen med kjøtt isteden.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle på mannen, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og fylte igjen med kjøtt der det hadde vært.
So the LORD God caused a deep sleep to fall on the man, and while he slept, He took one of his ribs and closed up the place with flesh.
Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.
Da lod Gud Herren falde en dyb Søvn paa Adam, og han sov; og han tog et af hans Ribbeen og lukkede med Kjød istedet derfor
And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept: and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof;
Og Herren Gud lot en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Og Gud tok en av hans ribben, og fylte igjen med kjøtt i stedet.
And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept; and He took one of his ribs and closed up the flesh in its place.
And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept: and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof;
Herren Gud lot en dyp søvn falle på mannen, og han sov; Gud tok en av ribbeina hans og lukket kjøttet igjen i stedet.
Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på mannen, og han sov; og han tok et av ribbeina hans og lukket igjen med kjøtt.
Da lot Herren Gud en tung søvn komme over mannen, og han sov; og han tok en av hans ribben og lukket kjøttet igjen der det hadde vært.
Og Herren Gud lot en dyp søvn komme over mannen, og mens han sov, tok han en av benene fra siden hans og lukket kjøttet igjen på dets sted.
Then the LORde God cast a slomber on Adam and he slepte. And then he toke out one of his rybbes and in stede ther of he fylled vp the place with flesh.
Then the LORDE God caused an herde slepe to fall vpon man, and he slepte. And he toke out one of his rybbes, and (in steade therof) he fylled vp ye place with flesh.
Therefore the Lord God caused an heauie sleepe to fall vpon the man, and he slept: and he tooke one of his ribbes, & closed vp the flesh in steade thereof.
The Lord God caused a deepe sleepe to fall vpon Adam, and he slept, and he toke one of his ribbes, and closed vp the place with fleshe in steade therof.
¶ And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept: and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof;
Yahweh God caused a deep sleep to fall on the man, and he slept; and he took one of his ribs, and closed up the flesh in its place.
And Jehovah God causeth a deep sleep to fall upon the man, and he sleepeth, and He taketh one of his ribs, and closeth up flesh in its stead.
And Jehovah God caused a deep sleep to fall upon the man, and he slept; and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof:
And Jehovah God caused a deep sleep to fall upon the man, and he slept; and he took one of his ribs, and closed up the flesh instead thereof:
And the Lord God sent a deep sleep on the man, and took one of the bones from his side while he was sleeping, joining up the flesh again in its place:
Yahweh God caused a deep sleep to fall on the man, and he slept; and he took one of his ribs, and closed up the flesh in its place.
So the LORD God caused the man to fall into a deep sleep, and while he was asleep, he took part of the man’s side and closed up the place with flesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
25Begge var nakne, både mannen og hans kvinne, og de skammet seg ikke.
18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
20Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
16Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
7Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
1Dette er boken om Adams slekt: Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
2Mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og gav dem navnet menneske den dagen de ble skapt.
26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden, og alle kryp som kryper på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem; til mann og kvinne skapte han dem.
1Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en gutt fra Herren.'
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forførte meg, og jeg spiste."
6Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget belter til seg selv.
8Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
25Adam kjente igjen sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud har gitt meg en annen avkom i Abels sted, fordi Kain drepte ham.
2På den sjuende dagen fullendte Gud det arbeidet han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt arbeidet han hadde gjort.
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
15I en drøm, et nattsyn, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer i sine senger.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud skapte jorden og himmelen.