1 Mosebok 2:18
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en hjelp for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.»
Then the LORD God said, 'It is not good for the man to be alone. I will make a helper who is suitable for him.'
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»
Og Gud Herren sagde: Det er ikke godt, at Mennesket er for sig alene; jeg vil gjøre ham en Hjælp, som skal være hos ham.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil skape en hjelper som passer for ham.
And the LORD God said, It is not good for the man to be alone; I will make him a helper suitable for him.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Herren Gud sa: "Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham."
Og Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mannen å være alene, jeg vil lage en hjelper som er hans like.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
And the LORde God sayd: it is not good that man shulde be alone I will make hym an helper to beare him company:
And the LORDE God sayde: It is not good yt ma shulde be alone. I wil make him an helpe, to beare him copany.
Also the Lorde God saide, It is not good that the man should be himself alone: I wil make him an helpe meete for him.
And the Lord God sayde: It is not good yt the man should be alone, I wyll make hym an helpe lyke vnto hym.
¶ And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
And Jehovah God saith, `Not good for the man to be alone, I do make to him an helper -- as his counterpart.'
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And the Lord God said, It is not good for the man to be by himself: I will make one like himself as a help to him
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
The LORD God said,“It is not good for the man to be alone. I will make a companion for him who corresponds to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
20Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
25Begge var nakne, både mannen og hans kvinne, og de skammet seg ikke.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
16Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17men av treet til kunnskap om godt og vondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.»
25Gud gjorde de ville dyrene etter deres slag, husdyrene etter deres slag, og alle jordens kryp etter deres slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, så de ligner oss. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden, og alle kryp som kryper på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fisken i havet, fuglene under himmelen, og over alle dyr som rører seg på jorden.»
1Dette er boken om Adams slekt: Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
2Mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og gav dem navnet menneske den dagen de ble skapt.
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
7Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
9To er bedre enn én, fordi de har en god belønning for sitt strev.
10For om de faller, kan den ene reise opp den andre. Men stakkars den ensomme som faller og ikke har noen til å reise ham opp.
11Og om to ligger sammen, kan de holde seg varme, men hvordan kan én holde seg varm alene?
1Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en gutt fra Herren.'
12Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
6Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
22Den som finner en hustru, finner det gode og får velvilje fra Herren.
15Men har ikke én Gud gjort dem, og hva var resten av åndens formål? Hva begjærer den ene Gud? Gudfryktig avkom. Pass derfor på deres ånd, og ikke vær troløse mot deres ungdoms hustru.
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.