1 Mosebok 3:12
Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: «Kvinnen du lot være min medhjelper, gav meg av treets frukt, og så spiste jeg.»
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: "Kvinnen som du ga meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
The man said, 'The woman you gave to be with me, she gave me fruit from the tree, and I ate.'
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»
Og Adam sagde: Qvinden, som du gav (at være) med mig, hun, hun gav mig af det Træ, og jeg aad.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
Mannen sa: "Kvinnen du ga meg til å være med, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
And the man said, The woman whom You gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
Mannen sa: «Kvinnen du satte til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Mannen svarte: "Kvinnen du satte hos meg, ga meg av treet, og jeg spiste."
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, så jeg spiste.
And Adam answered. The woman which thou gavest to bere me company she toke me of the tree ad I ate.
Then sayde Adam: The woman which thou gauest me (to beare me company) gaue me of the tre, and I ate.
Then the man saide, The woman which thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I did eate.
And Adam said: The woman whom thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I dyd eate.
And the man said, The woman whom thou gavest [to be] with me, she gave me of the tree, and I did eat.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
and the man saith, `The woman whom Thou didst place with me -- she hath given to me of the tree -- and I do eat.'
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom you gave to be with me, she gave me the fruit of the tree and I took it.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
The man said,“The woman whom you gave me, she gave me some fruit from the tree and I ate it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forførte meg, og jeg spiste."
14Da sa Herren Gud til slangen: "Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt kveg og alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
1Slangen var det klokeste av alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"
2Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,
3men Gud har sagt om frukten fra treet som står midt i hagen: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre det, for da vil dere dø.'"
4Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, kjent med godt og ondt."
6Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget belter til seg selv.
8Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
10Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
16Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din pine stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg."
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
16Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
17men av treet til kunnskap om godt og vondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.»
18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
22Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
1Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en gutt fra Herren.'
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
25Begge var nakne, både mannen og hans kvinne, og de skammet seg ikke.
29Gud sa: «Se, jeg har gitt dere alle planter som sår frø over hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Disse skal være til føde for dere.
25Adam kjente igjen sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud har gitt meg en annen avkom i Abels sted, fordi Kain drepte ham.
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, jeg er han.»