1 Mosebok 44:9
Hvis noen av dine tjenere blir funnet med det, så la ham dø, og vi andre skal bli herrens slaver.'
Hvis noen av dine tjenere blir funnet med det, så la ham dø, og vi andre skal bli herrens slaver.'
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal bli min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
Den av dine tjenere hos hvem det blir funnet, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.»
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi vil også være min herres slaver.
Hvem av dine tjenere det blir funnet hos, la han da dø; og vi skal også være din herres treller.
Den som blir funnet med noe slikt blant dine tjenere, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.
Den av tjenerne dine som det finnes hos, må dø, og vi selv vil bli din herres slaver.
"If any of your servants is found with it, he will die, and we will also become my lord's slaves."
Den av dine tjenere som begeret blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være din herres slaver.
Hvilken den findes hos af dine Tjenere, skal døe; dertil ville vi ogsaa være min Herre til Tjenere.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
Den av dine tjenere som koppen finnes hos, han skal dø, og vi vil bli min herres slaver.
Whichever of your servants it is found with, let him die, and we also will be my lord's slaves.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi skal også være min herres treller."
Den av dine tjenere som har det hos seg, skal dø, og vi andre vil bli din herres tjenere.'
For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.
Hvis det blir funnet at noen av dine tjenere har gjort dette, la ham dø, og vi vil være din herres tjenere.
with whosoeuer of thy seruauntes it be founde let him dye and let vs also be my LORdes bondmen.
Loke by whom it shall be founde amonge thy seruauntes, let him dye: yee and we also wyll be my lordes bondmen.
With whomesoeuer of thy seruants it bee found, let him dye, and we also will be my lordes bondmen.
With whomsoeuer of thy seruauntes it be founde, let him dye, and we also wyll be my Lordes bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, both let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
with whomsoever of thy servants it is found, he hath died, and we also are to my lord for servants.'
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
With whomsoever of thy servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondmen.
If it comes to light that any of your servants has done this, let him be put to death, and we will be your lord's servants.
With whoever of your servants it be found, let him die, and we also will be my lord's bondservants."
If one of us has it, he will die, and the rest of us will become my lord’s slaves!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han sa: 'La det nå være som dere har sagt: Den som blir funnet med det, skal bli min slave, men dere andre skal være frie.'
11Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden, og de åpnet sekkene sine.
7Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
16Da sa Juda: 'Hva skal vi si til herren min? Hva kan vi si? Hvordan kan vi bevise vår uskyld? Gud har funnet fram skylden til dine tjenere. Her er vi, som slaver til herren min, både vi og han som ble funnet med begere.'
17Men Josef sa: 'Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Bare den mannen som ble funnet med begere, skal være min slave, men dere andre, dra opp i fred til deres far.'
18Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
19Herren min spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
20Og vi svarte til herren min: 'Vi har en gammel far og en ung gutt, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.'
21Da sa du til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.'
22Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
23Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
24Da vi dro opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva herren min hadde sagt.
29Hvis dere nå tar denne også fra meg, og ulykke rammer ham, så vil dere bringe mine grå hår med sorg ned i dødsriket.'
30Nå, dersom jeg vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten med oss – når hans sjel er så knyttet til guttens sjel –
31vil han dø når han ser at gutten ikke er med. Dine tjenere vil da bringe din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener har gått i rette for gutten hos min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
25De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver."
18Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, og vi vil være faraos slaver, og gi oss korn for å så jorden, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vil ikke ligge øde."
19Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode.
20Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
7Hvis en mann blir tatt i å stjele en av sine landsmenn blant Israels barn og han utnytter ham eller selger ham, skal denne tyven dø. Du skal rydde ut det onde fra din midte.
1010 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
1111 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
18Hans brødre kom også og kastet seg foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
36Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det.
3333 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
1919 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
2020 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere taler sant, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
2121 De sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så nøden hans da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor kommer denne nøden over oss.
16Den som stjeler en mann og enten selger ham eller holder ham fanget, skal dø.
9Jeg skal svare for ham. Fra meg skal du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg være skyldig for deg for alltid.
1Josef ga da befaling til sin husholder: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres tilbake i munnen på hver sekk.'
2'Og legg begeret mitt, sølvbegeret, i munnen på den yngstes sekk sammen med pengene for kornet hans.' Og han gjorde som Josef hadde sagt.
22Og vi har tatt med mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
18De ble redde da de ble tatt med inn i Josefs hus og sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen vi er brakt hit. Han vil falle over oss, overfalle oss og ta oss som slaver, sammen med eslene våre.
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"