Jesaja 58:1
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la Juda høre det,
1Sett trompeten mot munnen! Ørnen vokter over Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
2De roper til meg: Min Gud, vi kjenner deg, Israel.
1Blås i hornet på Sion og la høylytt rop lyde på min hellige fjell. La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, for den er nær.
5Forkynn det i Juda og kunngjør i Jerusalem, si: Blås i hornet i landet! Rop høyt og saml dere, si: 'La oss komme sammen til de befestede byene!'
8Men jeg er fylt med kraft, av Herrens ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre for Jakob hans overtredelse og for Israel hans synd.
9Hør dette, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger av Israels hus, dere som forakter rettferdighet og forvrenger alt som er rett!
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slekter i Israels hus!
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Dag etter dag søker de meg, og de ønsker å lære mine veier, som om de var et folk som praktiserer rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds dommer. De spør meg om rettferdige bestemmelser og ønsker nærhet til Gud.
3Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
3Alle innbyggere på jorden og dere som bor på verda, når et banner blir reist på fjell, se det! Og når en trompet lyder, hør den!
1Hør dette ordet som jeg bærer frem mot dere som en klagesang, Israels hus.
9Forkynn dette over palassene i Asjdod og over palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på fjellene i Samaria og se de store urolighetene der inne og undertrykkelsene blant dem!
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7Skal husene til Jakob tåle dette? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mine ord gjør godt mot dem som vandrer rettferdig.
9Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din røst med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke. Si til Judas byer: Se, her er deres Gud!
5Alt dette er på grunn av Jakobs synd og Israels hus' overtredelser. Hva er Jakobs synd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offersteder? Er det ikke Jerusalem?
18Derfor vil også jeg handle i vrede; Mitt øye skal ikke spare, jeg vil ikke vise medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
14Kunngjør en faste, kall inn til et høytid, samle de eldste, alle innbyggerne i landet, i Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
10Til hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Deres ører er uomskårne, de kan ikke høre. Herrens ord har blitt til hån for dem; de finner ingen glede i det.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde handlinger. Men de hørte ikke, og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Jeg satte vektere over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa, «Vi vil ikke lytte.»
18Derfor, hør, dere nasjoner, bli vitner til hva som vil skje med dem.
14Det skal bli sagt: 'Gjør veien klar, gjør veien klar, rydd stener unna veien for mitt folk.'
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles med navnet Israel, og som har utgått fra Judas kilder, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferdighet.
15For en stemme forkynder fra Dan og proklamerer katastrofen fra Efraims fjell.
10Gå gjennom, gå gjennom portene! Rydd en vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien! Fjern steinene! Reis et banner for folkeslagene!
4Ve, syndig nasjon, folk tynget av urett, avkom av onde, barn som er korrupte! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.
6Og Herren sa til meg: Rop alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene av denne pakten og gjør dem.
9Da skal du rope, og Herren vil svare. Du skal rope om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg!' Hvis du fjerner åket fra din midte, peker med fingeren og snakker ondskap,
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
14Men du, be ikke for dette folket, løft ikke opp en bønn eller tile for dem, for jeg vil ikke høre på dem i deres ulykkens tid.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
8Derfor vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil holde klage som sjakalenes, sørge som strutsenes døtre.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
15Blås i hornet i Sion, hellige en faste, kall på en hellig samling.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre trompetlyden?
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob med fryd, jubel ved folkets hode; syng høyt og pris Herren, si: Frels ditt folk, Herren, Israels rest.
6Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, å løse båndene av hån og slippe de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og bringe de hjemløse og fattige inn i ditt hus? Når du ser de nakne, dekke dem til, og ikke gjemme deg bort for dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
30Nå skal du profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og fra sin hellige bolig skal han løfte sin røst. Han skal brøle høyt over sitt land som de som tramper druer, han skal rope mot alle dem som bor på jorden.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Svar meg.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg med hele ditt hjerte og med faste, gråt og klage.