Jeremia 3:16
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den tid skal Jerusalem kalles Herrens trone, og alle folkeslagene skal strømme til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjerte.
18I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg ga deres fedre som arv.
13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette land, til et land som dere ikke kjenner, verken dere eller fedrene deres. Og der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke gi dere nåde.
14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'
33Men dette er den pakt jeg vil slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34Ingen skal lenger lære sin neste eller sin bror og si: ‘Kjenn Herren!’, for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres synd og ikke mer huske deres misgjerning.
16Aldri mer skal det være en hvileplass for Israels folk, påminner dem om synden ved å vende seg til dem. Da skal de forstå at jeg er Herren Gud.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet Egypt.
3De befalte folket: «Når dere ser Herrens paktsark, båret av levittprestene, skal dere bryte opp fra deres plass og følge etter.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal lede dere med kunnskap og innsikt.
11Men nå er jeg ikke som i de tidligere dager mot det som er igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem, og de skal ikke mer frykte eller forfalle, og ingen skal savnes, sier Herren.
5De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus,
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
24Men hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bringer en byrde inn gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen og ikke gjør noe arbeid på den,
18Men i de dager, sier Herren, vil jeg ikke fullstendig ødelegge dere.
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' skal du svare dem: 'Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
18Kom ikke i hu de forrige ting, og tenk ikke på det som var før.
6Med sine sauer og storfe vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham, han har trukket seg bort fra dem.
36Hvis disse ordningene viker bort for meg, sier Herren, da skal også Israels etterkommere opphøre å være et folk for alltid for mitt åsyn.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
12Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet som er øde, uten menneske og uten dyr, og i alle dets byer, skal det igjen være beitemarker der gjeterne hviler med buskapen.
8Jeg vil ikke lenger flytte Israel bort fra den jorden jeg har bestemt for deres fedre, om de bare holder alle budene jeg gav dem ved Moses.
34Til i dag følger de sine tidligere skikker; de frykter ikke Herren og følger ikke de forskriftene, lover, leksjoner, eller bud som Herren befalte Jakobs barn, som han ga navnet Israel.
26Levittene trenger ikke å bære tabernaklet og alle redskapene for tjenesten lenger.
16Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
40Og jeg vil legge en evig skam på dere og en evig vanære som aldri skal glemmes.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
4For i mange dager skal Israels barn være uten konge og uten fyrste, uten ofre og uten steiner, uten efod og husguder.
5Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge. De skal komme ropende til Herren og hans godhet ved slutten av dagene."
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,
9Den dagen, sier Herren, skal kongens hjerte svikte og hjerter til lederne svekkes, prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli lamslått.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
17Jeg vil gi henne hennes vingårder derfra og gjøre Akors dal til en dør av håp. Der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dagen hun dro opp fra landet Egypt.
8Det skal skje den dagen, sier Herren over hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
32Det som kommer i deres tanker, skal ikke skje, at dere sier: 'Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.'
16Herrens ord kom til meg og sa:
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
31Se, dager kommer da jeg vil kutte av din styrke og din fars slekt, slik at det ikke vil være noen gammel mann i ditt hus.
3Han sa til levittene som lærte hele Israel og var hellige for Herren: "Sett den hellige arken i huset som Salomo, sønn av David, Israels konge, bygde. Dere behøver ikke lenger å bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.
27Israels barn spurte Herren, for Guds pakt var der i de dager.
33Når dette folket, eller en profet eller en prest spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? Da skal du si til dem: Dere er byrden, og jeg vil kaste dere bort, sier Herren.
36Men nevner ikke mer Herrens byrde, for hver mann kommer til å bruke sine egne ord, og dere har forvrengt Den levende Guds ord, hærskarenes Gud, vår Gud.
32Derfor skal de dager komme, sier Herren, da Tofet og Hinnoms dal ikke lenger heter det, men Drapsdalen, og de skal begrave i Tofet fordi det ikke er rom lenger.