Jeremia 14:10
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
This is what the LORD says about this people: They love to wander; they do not restrain their feet. So the LORD does not accept them; now He will remember their guilt and punish their sins.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
Saa sagde Herren om dette Folk: Saaledes have de elsket at vanke ustadigt omkring, de holdt ikke deres Fødder tilbage; derfor haver Herren ikke Behagelighed til dem, (men) skal nu komme deres Misgjerning ihu og hjemsøge deres Synder.
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
Thus says the LORD to this people, 'Thus they have loved to wander, they have not restrained their feet; therefore the LORD does not accept them; He will now remember their iniquity and punish their sins.'
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
Then spake the LORDE, concernynge this people yt haue pleasure to go so nembly wt their fete, and leaue not of, and therfore displease the LORDE: in so moch, that he will now bringe agayne to remembraunce all their my?dedes, ad punysh all their synnes.
Thus saith the Lord vnto this people, Thus haue they delited to wander: they haue not refrained their feete, therefore the Lorde hath no delight in them: but he will now remember their iniquitie, and visite their sinnes.
Thus hath the Lorde sayde vnto his people, seyng they haue had such a lust to wander abrode, and haue not refrayned their feete: therfore the Lorde hath no pleasure in them, but he wyll nowe bring againe to remembraunce all their misdeedes, and punishe all their sinnes.
¶ Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus said Jehovah concerning this people: Well they have loved to wander, Their feet they have not restrained, And Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
This is what the Lord has said about this people: Even so they have been glad to go from the right way; they have not kept their feet from wandering, so the Lord has no pleasure in them; now he will keep their wrongdoing in mind and send punishment for their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now he will remember their iniquity, and visit their sins.
Then the LORD spoke about these people.“They truly love to go astray. They cannot keep from running away from me. So I am not pleased with them. I will now call to mind the wrongs they have done and punish them for their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13men fulgte sine egne hjertes vilje og baalene, slik deres fedre lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil gi dette folk malurt å spise og forgiftet vann å drikke.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets velstand.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
10De vender tilbake til fedrenes tidligere misgjerninger, som nektet å høre mine ord, og de fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort i evig frafall? De klamrer seg til bedrag og nekter å vende tilbake.
6Med sine sauer og storfe vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham, han har trukket seg bort fra dem.
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud, for en ånd av utroskap er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
15Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke ville lytte til ham, og de skal bli hjemløse blant nasjonene.
16Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
4Ve, syndig nasjon, folk tynget av urett, avkom av onde, barn som er korrupte! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.
7Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverger ved de som ikke er guder. Jeg har gitt dem alt de trenger, men de begår ekteskapsbrudd og samler seg ved troløse kvinners hus.
13Ve dem, for de har flyktet bort fra meg! Ødeleggelse kommer over dem, for de har gjort opprør mot meg. Selv om jeg vil løskjøpe dem, taler de løgner om meg.
13De ofrer kjøtt som offergaver og fortærer det, men Herren har ingen glede i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe dem for deres synder; de skal vende tilbake til Egypt.
14Men du, be ikke for dette folket, løft ikke opp en bønn eller tile for dem, for jeg vil ikke høre på dem i deres ulykkens tid.
19Din ondskap straffer deg, ditt frafall refser deg. Innse og erkjenn hvor ondt og bittert det er å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren, Herren Allhærs Gud.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
15'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
16Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' skal du svare dem: 'Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
10Dette onde folket, som nekter å lytte til mine ord, som følger sitt eget hjertes gjenstridige vilje, og som følger andre guder for å tjene og tilbe dem, skal bli som dette beltet som ikke er til nytte for noe.
23Men dette folket har et trassig og opprørsk hjerte; de har faret vill og vandret bort.
1Samaria blir straffet fordi hun har syndet mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal rives opp.
13Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
9De har fordervet seg dypt som i Gibeas dager; han vil huske deres misgjerning, han vil straffe deres synder.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
13Bare erkjenn din skyld, for du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, men min røst hørte dere ikke på, sier Herren.
25Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
9Jeg vil gråte og sørge for fjellene og istemme klage over ørkenens beitemarker. For de er brent opp, ingen går forbi, og de hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet bort.
9For dette er et opprørsk folk, uærlige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
25Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
35De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger:
28Så skal du si til dem: Dette er det folk som ikke hører på Herrens Guds røst og ikke tar imot tilrettevisning. Sannheten er borte og er avskåret fra deres munn.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja, for fire, vil jeg ikke skåne dem, fordi de foraktet Herrens lov og ikke fulgte hans forskrifter. Deres løgner forførte dem, som deres fedre vandret etter.
6Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem, for hva annet kan jeg gjøre for mitt folk?
22Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
24Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
16Jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og de har brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
6Og dem som har vendt seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham."