Jeremia 18:15
Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
For mitt folk har glemt meg; de brenner røkelse til det som er tomt. De har fått dem til å snuble fra sine veier, fra de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er bygd opp.
For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
Men folket mitt har glemt meg, de brenner røkelse til de tomme avgudene; de snubler på sine veier, de gamle stiene, for å gå på ukjente stier og veier.
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
Yet My people have forgotten Me; they burn incense to worthless idols. They have stumbled in their ways, on ancient paths, and have strayed onto byways, roads not built up.
Men mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for det som er falskt, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på sideveier, på en vei som ikke er opparbeidet.
Dog haver mit Folk glemt mig, de gjøre Røgelse for Forfængelighed; og de støde an paa deres Veie, paa de evige Stier, for at gaae paa Stier, paa den Vei, som ikke er banet,
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not cast up;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, fra de gamle stier, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet,
Because my people have forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not established;
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not cast up;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse for det som ikke er noe; derfor får jeg dem til å snuble på sine stier, i de eldgamle veiene, og få dem til å vandre på sideveier, på en vei uten opphøyelse;
But my people hath so forgotten me, yt they haue made sacrifice vnto vayne goddes. And whyle they folowed their owne wayes they are come out of the hie strete, and gone in to a fote waye not vsed to be troden.
Because my people hath forgotten me, and haue burnt incense to vanitie, and their prophets haue caused them to stumble in their wayes from the auncient wayes, to walke in the pathes and way that is not troden,
But my people hath forgotten me, they haue made sacrifice in vayne, and their prophetes make them fall in their wayes from the auncient pathes, and to go into a way not vsed to be troden of iust men.
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways [from] the ancient paths, to walk in paths, [in] a way not cast up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods]; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;
But My people have forgotten Me, to a vain thing they make perfume, And they cause them to stumble in their ways -- paths of old, To walk in paths -- a way not raised up,
For my people have forgotten me, they have burned incense to false `gods'; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods] ; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have put me out of their memory, burning perfumes to that which is nothing; and because of this, I will put a cause of falling in their ways, even in the old roads, and will make them go on side-roads, in a way not lifted up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods]; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;
Yet my people have forgotten me and offered sacrifices to worthless idols! This makes them stumble along in the way they live and leave the old reliable path of their fathers. They have left them to walk in bypaths, in roads that are not smooth and level.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For å gjøre deres land til ødeleggelse og til en evig spott, hver den som går forbi skal bli forferdet og nikker med hodet.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
13men fulgte sine egne hjertes vilje og baalene, slik deres fedre lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil gi dette folk malurt å spise og forgiftet vann å drikke.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
14Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser, og Juda har reist mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres festninger.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
32Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
16Jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og de har brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
11Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
17Fordi de har forlatt meg og har brent røkelse for andre guder for å gjøre meg vred med alt de har gjort, skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
25fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders verk. Min vrede vil bli utgytt over dette stedet og ikke bli slukket.
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
13For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
16Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som min prest; du har glemt din Guds lov, så jeg vil også glemme dine barn.
7Mitt folk henger ved sin troløs tilbakefall. De kaller ham den høye, men han hever dem ikke.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
18De forandrer retning, svinger av stien; de går til intet og omkommer.
25Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
10De vender tilbake til fedrenes tidligere misgjerninger, som nektet å høre mine ord, og de fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
13Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
6Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.
13Ve dem, for de har flyktet bort fra meg! Ødeleggelse kommer over dem, for de har gjort opprør mot meg. Selv om jeg vil løskjøpe dem, taler de løgner om meg.
11De brente røkelse på alle haugene, liksom de folkene som Herren hadde drevet bort foran dem, og de gjorde onde ting for å tirre Herren.
3Dette skjedde på grunn av det onde de gjorde for å provosere meg, ved å brenne røkelse til og tilbe andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
15De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han inngikk med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han ga dem advarsler gjennom. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme, og etterlignet de nasjonene rundt dem som Herren hadde befalt dem ikke å være som.
16Fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, vanhelliget de mine sabbater, for deres hjerte fulgte deres guder.
6For våre fedre har vært troløse og har gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt Ham og vendt sine ansikter bort fra Herrens bolig og har vent dem bort.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort i evig frafall? De klamrer seg til bedrag og nekter å vende tilbake.
12Mitt folk spør sine trær om råd, og deres stav gir dem svar; for horenes ånd har ført dem vill, og de har drevet utroskap mot sin Gud.
7Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverger ved de som ikke er guder. Jeg har gitt dem alt de trenger, men de begår ekteskapsbrudd og samler seg ved troløse kvinners hus.
24Fordi de ikke fulgte mine lover, men forkastet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var etter deres fedres guder.
11De har gjort den til en ødemark; den sørger foran meg, fortvilet. Hele landet er lagt øde, for det er ingen som lar seg fatte.
8Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
4Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet fremmed for meg, har de brent røkelse til andre guder som verken de eller deres fedre eller Judas konger kjente, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
9Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds, pakt, tilbad andre guder og tjente dem.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, må du bære konsekvensene av din skjensel og din utukt.
21Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
16For dere har holdt Omris forskrifter og alle Ahabs hus gjerninger. Dere har fulgt deres råd, for at jeg skal gjøre deg til et skue og dine innbyggere til en spottevis, og dere skal bære mitt folks hån.
21Derfor sier Herren: «Se, jeg vil legge hindringer for dette folket, og fedrene og sønnene sammen vil snuble over dem. Naboen og hans venn skal også gå til grunne.»
2Jo mer de ble kalt, desto mer trakk de seg bort. De ofret til Ba'alene og brente røkelse til gudebilder.
14Forlater Libanons snø fjellenes klipper? Eller svikter de kalde kilder som strømmer frem?
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har bestemt det onde for deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus, som de har gjort for å gjøre meg sint ved å brenne røkelse til Baal.
25De tjente og tilba andre guder som de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.'