Jeremia 6:16
Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Så sier Herren: Stå på veiene, se etter og spør etter de gamle stiene, etter hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: Vi vil ikke gå på den.
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den! Så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: "Vi vil ikke gå der."
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene. Spør etter den gode vei og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sier: Vi vil ikke gå der.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier HERREN: Stå på veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor er den gode veien, og gå i den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå i den.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Slik sier HERREN: Stå fast i de gamle veier, se og spør etter de gamle stiene – finn den gode vei og følg den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: 'Vi skal ikke gå den vei.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Så sier Herren: 'Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke gå der.'
This is what the Lord says: 'Stand at the crossroads and look; ask for the ancient paths, where the good way is, and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, og spørr etter de gamle stiene; hvor er den gode veien, og gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå.»
Saa sagde Herren: Staaer paa Veiene, og seer til, og spørger om de gamle Stier, hvor den gode Vei mon være, og vandrer paa den, og I skulle finde Rolighed for eders Sjæl; men de sagde: Vi ville ikke gaae.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Så sier Herren: Stå ved veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og vandre på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Thus says the LORD, Stand in the ways and see, and ask for the old paths, where the good way is, and walk therein, and you shall find rest for your souls. But they said, We will not walk in it.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier Herren: Stå ved veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre der, så finner dere hvile for deres sjeler. Men de sier, 'Vi vil ikke gå.'
Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Dette er hva Herren har sagt: Ta din plass og se etter veiene; let etter de gamle stiene, og spør: Hvor er den gode veien? og gå på den, så dere kan finne ro for deres sjeler. Men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Thus saieth the LORDE: go into the stretes, considre and make inquisicion for the olde waye: and yf it be the good and right waye, then go therin, that ye maye fynde rest for youre soules. (But they saye: we will not walke therin)
Thus sayeth the Lord, Stande in the waies and beholde, and aske for the olde way, which is the good way and walke therein, and yee shall finde rest for your soules: but they saide, We will not walke therein.
Thus saith the Lorde, Go into the streetes, consider and make inquisition for the olde way, and if it be the good and right way, then go therein, that ye may finde rest for your soules: but they say, we wyll not walke therin.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where [is] the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk [therein].
Thus says Yahweh, Stand you in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and you shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein].
Thus said Jehovah: Stand ye by the ways and see, and ask for paths of old, Where `is' this -- the good way? and go ye in it, And find rest for yourselves. And they say, `We do not go.'
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk `therein'.
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein] .
This is what the Lord has said: Take your place looking out on the ways; make search for the old roads, saying, Where is the good way? and go in it that you may have rest for your souls. But they said, We will not go in it.
Thus says Yahweh, "Stand in the ways and see, and ask for the old paths, 'Where is the good way?' and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
The LORD said to his people:“You are standing at the crossroads. So consider your path. Ask where the old, reliable paths are. Ask where the path is that leads to blessing and follow it. If you do, you will find rest for your souls.” But they said,“We will not follow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jeg satte vektere over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa, «Vi vil ikke lytte.»
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
13men fulgte sine egne hjertes vilje og baalene, slik deres fedre lærte dem.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde handlinger. Men de hørte ikke, og lyttet ikke til meg, sier Herren.
15Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og ikke vandrer etter min lov som jeg har satt foran dere,
6Og Herren sa til meg: Rop alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene av denne pakten og gjør dem.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
21Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: 'Dette er veien. Gå på den,' når du vender deg til høyre eller til venstre.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
6Og dem som har vendt seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham."
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
14De har forsøkt å lege mitt folks skade lettvint og sagt: 'Fred, fred', men det er ingen fred.
15De skal skamme seg fordi de har gjort avskyelige handlinger. Men heller ikke rødmer de; de kjenner ikke skam. Derfor skal de falle blant de falne. Når jeg straffer dem, skal de falle,» sier Herren.
15Vil du holde deg til den gamle veien som onde menn har vandret på?
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Når folk faller, står de ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort i evig frafall? De klamrer seg til bedrag og nekter å vende tilbake.
17Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
11For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg fra å gå på folkets vei, idet han sa:
11Og nå, si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke mot dere og har planlagt en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og gjerninger.
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fremfor dere livets vei og dødens vei.
15Min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot fra deres sti.
12De skal flakke omkring fra hav til hav, og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
23Men dette er det ord jeg befalte dem: Hør min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den vei jeg befaler dere, så det kan gå dere vel.
24Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
12Han sa til dem: "Dette er hvilen hvortil dere kan gi den utmattede hvile, og dette er avslapningen," men de ville ikke høre.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas folk og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot oppdragelse og høre på mine ord? sier Herren.
16Dere sa: 'Nei, vi vil flykte til hest.' Derfor skal dere flykte. 'Vi vil ri på raske hester.' Derfor skal de som forfølger dere være raske.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres stier. De har gjort sine veier krokete, og ingen som går på dem kjenner fred.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
11Ven dere bort fra veien, dra dere bort fra stien, la oss ikke se Israels Hellige lenger.
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
10Reis dere og gå bort, for dette er ikke stedet hvor dere kan finne hvile, på grunn av dens urenhet, den vil bringe ødeleggelse, fullstendig ødeleggelse.
24Men hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bringer en byrde inn gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen og ikke gjør noe arbeid på den,
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la Juda høre det,
13Så forbedre deres veier og gjerninger og adlyd Herren deres Gud, så vil Herren angre det onde som han har talt mot dere.
8Få disiplin, Jerusalem, ellers vil jeg vende min sjel fra deg og gjøre deg til en øde mark, en ubebodd land.»
20Så du kan vandre på de godes vei og holde de rettferdiges stier.