Jeremia 4:28
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal bli mørke, for jeg har talt det, jeg tenker det, og jeg angrer ikke eller vender meg bort fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen bli mørk, for jeg har talt det, fastsatt det, og vil ikke angre eller vende om.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.
Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal Landet sørge, og Himlene deroventil vorde sorte, fordi jeg haver talet det, jeg haver betænkt det, og det angrer mig ikke, og jeg vil ikke vende mig af fra det.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
For this the earth shall mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not relent, nor will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himlene ovenfor bli sorte, fordi jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg har ikke angret, heller ikke vil jeg vende tilbake fra det.
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
And therfore let the earth mourne, and let the heauen be sory aboue: for the thinge that I haue purposed and taken vpon me to do, shal not repente me, and I will not go from it.
Therefore shall the earth mourne, and the heauens aboue shall be darkened, because I haue pronounced it: I haue thought it, and will not repent, neither will I turne backe from it.
And therfore shall the earth mourne, and the heauen be sorie aboue: for the thyng that I haue spoken to the prophetes, purposed, and taken vpon me to do, shall not repent me, and I wyll not go from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken [it], I have purposed [it], and will not repent, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this doth the land mourn, And black have been the heavens above, because I have spoken -- I have purposed, And I have not repented, Nor do I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
The earth will be weeping for this, and the heavens on high will be black: because I have said it, and I will not go back from it; it is my purpose, and it will not be changed.
For this the earth will mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it."
Because of this the land will mourn and the sky above will grow black. For I have made my purpose known and I will not relent or turn back from carrying it out.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, alle byene var i ruiner på grunn av Herrens vrede, over hans brennende vrede.
27For dette er Herrens ord: Hele landet skal bli lagt øde, men jeg skal ikke fullstendig ødelegge det.
14Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg vil gjøre det. Jeg opphever det ikke, vil ikke skåne, vil ikke angre. Etter dine gjerninger og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
9Jeg vil gråte og sørge for fjellene og istemme klage over ørkenens beitemarker. For de er brent opp, ingen går forbi, og de hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet bort.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
8Alle de lysende stjernene på himmelen vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
3Jeg kler himmelen i mørke og gir den sørgedrakt som dekke.
24Herren over hærskarene har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det bli, og som jeg har bestemt, så skal det stå seg.'
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
6Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd opp, vil jeg bryte ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og alle som bor der sørge? Hele landet skal heve seg som Nilens flo, den skal skjelve og synke som Egypts elv.
10og de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre på min røst, da vil jeg angre på det gode jeg hadde lovt dem.
14Da sa Herren til meg: «Fra nord skal ulykken bryte fram over alle landets innbyggere.»
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
3Jorden skal fullstendig bli tømt og helt plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger, visner bort; verden visner bort, svekkes; de store blant folket på jorden svekkes.
29Lyden av ryttere og bueskyttere får hele byen til å flykte. De søker ly i buskene, de klatrer opp i klippene. Alle byene er forlatt; ingen mennesker blir igjen.
29For se, jeg begynner å gjøre ondt i byen som bærer mitt navn, og skulle dere bli frikjent? Dere vil ikke bli frikjent, for jeg sender sverdet mot alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Om de blir ført i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil feste øynene mine på dem til onde og ikke til gode.
19Hør, jord: Jeg bringer en ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og har forkastet min lære.
32Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ondskap går ut fra folk til folk, og et stort stormkast reiser seg fra jordens ytterste grenser.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle alle midjer i sekkestrie og gjøre hvert hode skallet. Jeg vil gjøre det som en sorg over en eneste sønn, og enden på det som en bitter dag.
6Jeg vil la den ligge øde; den vil ikke bli beskåret eller røkt, og torner og tistler vil vokse opp. Jeg vil befale skyene å ikke la det regne på den.
7Hvis jeg taler mot et folk og et rike, for å rykke opp, rive ned og ødelegge,
8men hvis det folket jeg har talt mot, vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle hennes byer hele det onde som jeg har talt imot dem, fordi de har gjort sin nakke stiv for ikke å høre mine ord.
10For himmelens stjerner og stjernebilder vil ikke skinne, solen vil bli mørk i oppgangen, og månen vil ikke gi sitt lys.
11Jeg vil straffe verden for dens ondskap, og de ugudelige for deres misgjerninger. Jeg vil gjøre ende på de stoltes overmot og ydmyke de grusommes hovmod.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene til hverandre og til deres konge. De vil knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
3For en nasjon kommer over dem nordfra som skal legge deres land øde, så ingen skal bo der, hverken menneske eller dyr. De skal flykte og dra bort.
22Og nå, spott ikke, for at deres bånd ikke skal bli sterkere, for jeg har hørt om en ødeleggelse som er bestemt fra Herren Gud over hele jorden.
8Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
10For jeg har satt mitt ansikt mot denne byen til ulykke, ikke til lykke, sier Herren. Den skal overgis i hendene på Babylons konge, og han skal sette den i brann.
27For Herrens over hærkarenes råd er gitt, og hvem kan oppheve det? Hans hånd er utstrakt, og hvem kan vende den?
8Derfor vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil holde klage som sjakalenes, sørge som strutsenes døtre.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beve seg fra sin plass i Herrens, hærskarenes Guds vrede, på hans vredes dag.
28Jeg skal gjøre landet til en ørken og et øde, og stoltheten i dens makt skal brytes. Israels fjell skal ligge øde uten noen som drar gjennom dem.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene bli vissent? På grunn av innbyggernes ondskap dør dyrene og fuglene, for de sier: 'Han kan ikke se vår fremtid.'
3Derfor sørger landet, og alle som bor der er tynget av sorg, også markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker forsvinner.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, fra et fjernt land en mann til å fullføre min plan. Jeg har sagt det, jeg skal fullbyrde det; jeg har dannet det, og jeg skal gjøre det.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg bestemte meg for å gjøre ondt mot dere da deres forfedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
8Jeg vil gjøre landet til en ødemark fordi de har vært utro, sier Herren Gud.
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
16Jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og de har brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.
10Foran dem raver jorden, himlene skjelver, solen og månen blir mørke, stjernene tar tilbake sitt lys.