Jona 1:6

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

  • Norsk King James

    Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • o3-mini KJV Norsk

    Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The captain came to him and said, "What are you doing, sound asleep? Get up, call on your god! Perhaps your god will consider us, so that we will not perish."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Styrmanden gik til ham og sagde til ham: Hvi sover du saa hart? staa op, kald paa din Gud, maaskee Gud vilde tænke mildelig paa os, at vi ikke forgaae.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • KJV 1769 norsk

    Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • KJV1611 – Modern English

    So the shipmaster came to him, and said to him, What do you mean, O sleeper? arise, call upon your God, perhaps that God will consider us, that we do not perish.

  • King James Version 1611 (Original)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • King James Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And ye master of the sheppe came to him and sayd vn to hi why slomberest thou? vpp and call vn to thy god that God maye thinke on vs that we perish not.

  • Coverdale Bible (1535)

    So the master of the shippe came to him and sayde vnto him: why slomberest thou? Vp, call vpon thy God: yf God (happly) wil thynke vpon vs, that we peryshe not.

  • Geneva Bible (1560)

    So the shipmaster came to him, and saide vnto him, What meanest thou, O sleeper? Arise, call vpon thy God, if so be that God wil thinke vpon vs, that we perish not.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the shippe maister came to him, and saide: What meanest thou sleeper? Up, and call vpon thy God, if so be that God wyl shine vnto vs, that we perishe not.

  • Authorized King James Version (1611)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Webster's Bible (1833)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your gods! Maybe the gods will notice us, so that we won't perish."

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the chief of the company draweth near to him, and saith to him, `What -- to thee, O sleeper? rise, call unto thy God, it may be God doth bethink himself of us, and we do not perish.'

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the ship's captain came to him and said to him, What are you doing sleeping? Up! say a prayer to your God, if by chance God will give a thought to us, so that we may not come to destruction.

  • World English Bible (2000)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your God! Maybe your God will notice us, so that we won't perish."

  • NET Bible® (New English Translation)

    The ship’s captain approached him and said,“What are you doing asleep? Get up! Cry out to your god! Perhaps your god might take notice of us so that we might not die!”

Henviste vers

  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde og elsk det gode, sett rettferdigheten på plass i porten. Kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil vise nåde mot Josefs rest.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'
  • Est 4:16 : 16 Gå og samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Ikke spis eller drikk i tre dager, natt og dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste med dere. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal omkomme, så vil jeg omkomme.
  • Sal 78:34 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og lette oppriktig etter Gud.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
  • Sal 107:12-13 : 12 Derfor bøyde han deres hjerter med lidelse; de snublet, og det var ingen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
  • Sal 107:18-20 : 18 deres sjel avskydde all slags mat, og de nådde dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.
  • Sal 107:28-29 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stilnet stormen så den ble stille, og bølgene dempet seg.
  • Jes 3:15 : 15 Hva har dere å si for at dere knuser mitt folk og knuser de fattiges ansikter? Sier Herren Gud Allhærs Gud.
  • Jer 2:27-28 : 27 De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss! 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg og frelse deg i din nødstid, for så mange byer som du har, Juda, har du også guder.
  • Esek 18:2 : 2 Hva mener dere når dere sier dette ordtaket om Israels land: 'Fedrene spiser sure druer, og barnas tenner blir stumpe'?
  • Joel 2:11 : 11 Og Herren lar sin røst høres for sin hær, for hans leir er meget stor. Sterk er den som verkstiller hans ord, for Herrens dag er stor og forferdelig. Hvem kan holde den ut?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:

    2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.

    3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.

    4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.

    5Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

  • 80%

    7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

    8Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"

    9Han svarte dem: "Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har laget havet og det tørre land."

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For de visste at han flyktet bort fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.

    11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.

    12Han sa til dem: "Ta meg og kast meg ut i havet, så skal havet bli rolig for dere. Jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde med all kraft for å vende tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."

    15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • 73%

    1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage.

  • 72%

    8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»

    9Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være så harm for busken?» Han svarte: «Ja, jeg er så harm at jeg kunne dø.»

    10Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.

  • 72%

    1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»

  • 10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."

  • 69%

    1Herrens ord kom for andre gang til Jona, og sa:

    2Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.

  • 23For din skyld blir vi drept hele dagen, vi regnes som slaktefår.

  • 4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»

  • 4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»