Jona 3:6
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
seeing the word doth come unto the king of Nineveh, and he riseth from his throne, and removeth his honourable robe from off him, and spreadeth out sackcloth, and sitteth on the ashes,
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom for andre gang til Jona, og sa:
2Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3Jona reiste seg, og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en svært stor by for Gud, en tre dagsreise stor.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
7Så lot kongen og hans stormenn utstede et påbud i Ninive: «Ingen, verken menneske eller dyr, storfe eller sau, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
8Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekker og rope inntrengende til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra det vold de har i hendene.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.
10Da Gud så hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde vei, ombestemte han seg i forhold til den ulykke som han hadde sagt han ville bringe over dem, og han gjorde det ikke.
1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
6Jeg vil kaste avskyelighet på deg, gjøre deg foraktet, og sette deg til et skrekkeksempel.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over den? Hvor skal jeg finne noen som kan trøste deg?'
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, slottsherren, og skriveren Sjebna, sammen med de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, slottsherren, skriveren Sebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amots' sønn.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
27Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
2Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
3I hver provins hvor kongens ord og lov nådde, ble det stor sorg blant jødene. De fastet, gråt, og klaget, og mange la sekk og aske under seg.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine og kastet seg ned på jorden, mens alle hans tjenere som stod der, rev sine klær.
8Dronningen er avkledd, ført bort, og hennes tjenere klager som duer og slår seg for brystet i sorg.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg med hele ditt hjerte og med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene deres, ikke klærne, og vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på nåde, og han angres det onde.
11Da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han i sitt tøy.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
19Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
36Så dro Sankerib, kongen av Assyria, bort og vendte tilbake til Nineve hvor han ble.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
37Sanherib, kongen av Assyria, brøt opp, dro bort og vendte tilbake til Nineve, hvor han ble boende.
27Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han vil gjøre Ninive til en øde ruin, tørr som en ørken.
30De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
13De skyndte seg å ta klærne sine og la dem under ham på trinnene, blåste i hornet og ropte: 'Jehu er konge!'
38Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.