Dommernes bok 19:22
Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
While they were enjoying themselves, some wicked men of the city surrounded the house. They pounded on the door and said to the old man, the owner of the house, "Bring out the man who came to your house, so we can have relations with him."
Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
Der de nu gjorde deres Hjerter tilgode, see, da omringede Mændene af Staden, Mænd, (som vare) Belials Børn, Huset og bankede paa Døren; og de sagde til den gamle Mand, (som var) Husets Herre, sigende: Før den Mand ud, som kom i dit Huus, at vi kunne kjende ham.
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, surrounded the house, and beat at the door, and spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may know him."
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
Mens de nøt måltidet, kom noen udugelige menn fra byen omkring huset, banket på døren og sa til den gamle mannen, husets herre: Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan nyte ham.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
Now as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, and beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
And wha their hert was now ioyfull, the men of the cyte, the children of Belial, came, and compased the house rounde aboute, and russhed at ye dore, and sayde vnto ye olde man, which was the good man of ye house: Bringe out the ma which is come in to thy house, that we maye knowe him.
And as they were making their hearts merie, beholde, the men of the citie, wicked men beset the house round about, and smote at the doore, and spake to this olde man the master of the house saying, Bring forth the man that came into thine house that we may knowe him.
And as they were makyng their heartes mery, beholde, the men of the citie which were wicked, beset the house rounde about, and thrust at the doore, & spake to the man of the house, the olde man, saying: Bring foorth the man that came into thyne house, that we may knowe him.
¶ [Now] as they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain sons of Belial, beset the house round about, [and] beat at the door, and spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thine house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man who came into your house, that we may know him.
They are making their heart glad, and lo, men of the city, men -- sons of worthlessness -- have gone round about the house, beating on the door, and they speak unto the old man, the master of the house, saying, `Bring out the man who hath come unto thine house, and we know him.'
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, beset the house round about, beating at the door; and they spake to the master of the house, the old man, saying, Bring forth the man that came into thy house, that we may know him.
While they were taking their pleasure at the meal, the good-for-nothing men of the town came round the house, giving blows on the door; and they said to the old man, the master of the house, Send out that man who came to your house, so that we may take our pleasure with him.
As they were making their hearts merry, behold, the men of the city, certain base fellows, surrounded the house, beating at the door; and they spoke to the master of the house, the old man, saying, "Bring out the man who came into your house, that we may have sex with him!"
They were having a good time, when suddenly some men of the city, some good-for-nothings, surrounded the house and kept beating on the door. They said to the old man who owned the house,“Send out the man who came to visit you so we can take carnal knowledge of him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne i tolv deler, lem for lem, og sendte dem rundt omkring i hele Israels land.
20Den gamle mannen sa: "Fred være med deg. Hva du enn mangler, skal jeg sørge for. Men overnatt ikke på torget."
21Så førte han dem inn i sitt hus, ga fôr til eslene, og de vasket føttene sine, spiste og drakk.
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
3Men han insisterte sterkt. Til slutt fulgte de med ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, omringet byens innbyggere, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
7og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
10Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
12Da sa mennene til Lot: 'Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre i byen? Få dem ut av dette stedet!'
13'For vi skal ødelegge dette stedet. Deres rop er blitt så store for Herren at han har sendt oss for å ødelegge det.'
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
10Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
11De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
12Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
13Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De vendte seg dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på torget i byen, men ingen tok dem imot for natten.
16På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, så han reisende mannen på torget i byen. Den gamle mannen spurte: "Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?"
5Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
3Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
4Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
17Tenk derfor etter hva du kan gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og hele hans hus. For han er en udugelig mann, ingen kan snakke med ham.»
24Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet."
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverd, men lot mannen og hele hans familie gå.
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
13"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
13Hvis du får høre i en av byene Herren din Gud gir deg å bo i,
31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss slik det skjer i hele verden.'
14kalte hun på tjenerne og sa til dem: "Se, han har ført hit en hebreer for å more seg med oss! Han kom for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.
6Så satte de seg og spiste, de begge, og drakk sammen. Så sa jentas far til mannen: "Vær nå snill og overnatt her så hjertet ditt kan være glad."
24skal dere føre dem begge til byporten og steine dem til døde, jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han vanæret sin næstes kone. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
3Da de var i nærheten av Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de gikk bort dit og spurte ham: 'Hvem har brakt deg hit? Hva driver du med på dette stedet, og hva har du her å gjøre?'
22Men alle de onde og verdiløse menn blant dem som hadde vært med David, sa: "Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn, og la dem dra sin vei."