Salmenes bok 18:1

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Til sangmesteren. En salme av David, Herrens tjener, som han sang til Herren den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd. 2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier. 3 Gud, min styrke, som jeg stoler på. Min skjold og frelse, mitt sterke feste og tilflukt. Du reddet meg fra vold. 4 Herren, den prisverdige, vil jeg kalle på, og fra mine fiender blir jeg frelst. 5 Dødens bølger omsluttet meg, urettens strømmer skremte meg. 6 Dødsrikets snarer omringet meg, dødens feller lå foran meg. 7 I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører. 8 Da skalv og ristet jorden, himmelens grunnvoller beveget seg, de ristet fordi han var harm. 9 Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme. 10 Himlene bøyde han og steg ned, dype mørker under hans føtter. 11 Han red på en kjerub og fløy, svevde på vindens vinger. 12 Han la mørket omkring seg som et telt, mørke vann og tette skyer. 13 Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild. 14 Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre. 15 Han sendte ut piler og spredte dem, lyn og skapte forvirring. 16 Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese. 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann. 18 Han reddet meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg og var sterkere enn jeg. 19 De angrep meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. 20 Han førte meg ut i friheten, han berget meg fordi han har meg kjær. 21 Herren belønnet meg for min rettferdighet, for renheten i mine hender lønte han meg. 22 For jeg fulgte Herrens veier og har ikke vært ond imot min Gud. 23 Alle hans lover var foran meg, jeg har ikke vendt meg bort fra hans forskrifter. 24 Ulastelig var jeg for ham og voktet meg fra min synd. 25 Derfor har Herren belønnet meg etter min rettferdighet, etter min renhet i hans øyne. 26 Med den trofaste viser du deg trofast, med den ulastelige viser du deg ulastelig. 27 Med den rene viser du deg ren, mot den falske viser du deg vrang. 28 Du reddet et ydmykt folk, men dine øyne var mot de hovmodige, dem viste du ned. 29 For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke. 30 Med deg stormer jeg mot en hær, med min Gud hopper jeg over en mur. 31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent, han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. 32 Hvem er Gud foruten Herren? Hvem er en klippe, utenom vår Gud? 33 Gud er min sterke festning, og han førte min vei til fullkommenhet. 34 Han gjorde mine føtter som hindens, og lot meg stå på høye steder. 35 Han lærte opp mine hender til krig, så mine armer skjøt den hardest bøyde bue. 36 Du ga meg ditt frelsens skjold, din nåde gjorde meg stor. 37 Du gjorde jorden bred under meg, mine ankler vaklet ikke. 38 Jeg forfulgte mine fiender og utryddet dem, vendte ikke tilbake før de var tilintetgjort. 39 Jeg slo dem, de reiste seg ikke igjen, de falt under mine føtter. 40 Du belte meg med styrke til krigen, tvang mine motstandere ned for meg. 41 Fiendene vendte du ryggen for meg, jeg gjorde ende på dem som hatet meg. 42 De ropte om hjelp, men ingen frelste dem - til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Jeg knuste dem som støv for vinden, trampet dem ned som gatens søle. 44 Du fridde meg fra folkeslags strid, gjorde meg til leder for nasjoner, folk jeg ikke kjente tjente meg. 45 Fremmede underdanet seg for meg, da de hørte om meg, lød de meg. 46 Fremmedes styrke svant bort, de krøp ut av sine festninger. 47 Herren lever! Velsignet være min klippe, opphøyet være Gud, min frelses klippe! 48 Gud gir meg hevn og legger folk under meg. 49 Han lot meg unnslippe mine fiender, løftet meg over dem som reiste seg mot meg og reddet meg fra voldsmenn. 50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og synge ditt navn. 51 Han gjør store frelserfor sin konge, viser nåde mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
  • Sal 34:19 : 19 Herren er nær hos dem som har et sønderknust hjerte, og frelser dem med en knust ånd.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, Herre, for du var vred på meg, men din vrede har vendt seg bort, og du har trøstet meg.» 2 Se, Gud er min frelse! Jeg stoler på ham og er ikke redd, for Herren er min styrke og min sang, og han ble min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: «Takk Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort store ting! La dette bli kjent over hele jorden.» 6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
  • Sal 36:1 : 1 Til korlederen. En salme av Herrens tjener, David.
  • Sal 116:16 : 16 Å, Herre, for jeg er din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine lenker.
  • Sal 118:14 : 14 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
  • Sal 144:1-2 : 1 Lovet være Herren, min klippe, som lærer mine hender å kjempe og mine fingre å føre krig. 2 Han er min nåde og min festning, min borg og min befrier, min skjold, på hvem jeg setter min lit, han som legger folket under meg.
  • Sal 18:32 : 32 For hvem er Gud foruten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
  • Sal 28:7-8 : 7 Herren er min styrke og mitt skjold; på ham stolte mitt hjerte, og jeg ble hjulpet; derfor frydet mitt hjerte seg, og med min sang vil jeg prise ham. 8 Herren er deres styrke, og han er en frelsende festning for sin salvede.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.» 2 «Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.» 3 «Herren er en kriger, Herren er hans navn.» 4 «Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.» 5 «Dype vann dekket dem; de sank til bunns som en stein.» 6 «Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.» 7 «I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.» 8 «Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.» 9 «Fienden sa: Jeg vil forfølge, ta igjen, dele bytte, min sjel skal fylles. Jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.» 10 «Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.» 11 «Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i priser, som gjør undere?» 12 «Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.» 13 «I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.» 14 «Folkene hørte det, de skalv. Redsler grep Filisterlands innbyggere.» 15 «Da ble Edoms ledere vettskremte, Moabs høvdinger grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet av frykt.» 16 «Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.» 17 «Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.» 18 «Herren skal herske for evig og alltid.» 19 For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med trommer og dans. 21 Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har seiret stort; hest og rytter kastet han i havet.»
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen: 2 "Lov Herren når Israels ledere tar ansvar og folket villig gir seg i kamp. 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg, ja, jeg skal synge for Herren; jeg vil synge for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herrens ansikt, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud. 6 I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier. 7 Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder, og da var det krig ved portene. Da fantes det ikke skjold eller spyd blant Israels førti tusen menn. 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, sitter på tepper, og dere som vandrer langs veien, snakk om dette! 11 Hør lyden av stemmene ved vanningsstedene. Der forteller de Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdige gjerninger mot Israels krigere. Da går Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Reis deg, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn. 13 Da fikk de som ble igjen, overtaket over de mektige; Herrens folk, de sterke, gikk med meg. 14 Fra Efraim kom de som hadde sin rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine folk. Fra Makir dro herskerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstav. 15 Høvdingene i Issakar fulgte Debora, og slik som Issakar, slik fulgte Barak til dalens dyp, i hans fotspor. I Rubens delinger store hjertenivåer. 16 Hvorfor ble du blant kveggjerdene for å høre sauefløytens piping? I Rubens delinger store hjertetanker. 17 Gilead hvilte på den andre siden av Jordan, og Dan hvorfor oppholdt han seg i skipene? Asjer ble ved havets kyst og ble boende ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som satte livet på spill, og Naftali gikk til slettens høyder. 19 Kongene kom og kjempet, Kanaans konger kjempet i Taanak ved Megiddos vann. Sølv vant de ikke. 20 Fra himlene kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjons elv feide dem bort, den eldgamle elven, Kisjons elv. Min sjel, tramp med styrke. 22 Da trampet hestenes hover, galloping for rytternes hester. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann den bitre deres innbyggere, siden de ikke kom Herrens hjelp til de mektige. 24 Velsignet er Ja'el, Hebers kenittenes hustru, høyest velsignet av kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk, i en herlig skål brakte hun smør. 26 Hun rakte hånden etter teltpluggen, høyre hånd til arbeiderenes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, knuste og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter falt han, lå der; der falt han død om. 28 Gjennom vinduet skrek Siseras mor, i sprekken ropte hun: Hvorfor kommer ikke hans vogn, hvorfor trekker trinnene hans ut? 29 De kloke kvinner rundt henne svarte henne, ja, hun svarte til seg selv også: 30 De har sikkert funnet bytte og deler det, en pike eller to for enhver mann, som bytte av farget tøy for Sisera, brokade som bytte for nakken. 31 Slik skal alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham skal være som når solen står opp i sin makt. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg. Ingen klippe er som vår Gud. 3 Slutt med å tale stolte ord, la ikke arroganse komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og handlinger blir veid av ham. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snubler har fått styrke. 5 De mette må arbeide for brød, mens de sultne har fått hvile. Den barnløse føder sju, mens hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake. 7 Herren gjør fattig og gir rikdom, han fornedrer og opphøyer. 8 Han reiser den fattige fra støvet, løfter den trengende fra asken, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og han har lagt verden på dem. 9 Han vokter sine frommes føtter, men de onde går til grunne i mørket; for ingen blir sterk av egen kraft. 10 Herrens motstandere blir slått i stykker, han tordner mot dem fra himmelen. Herren skal dømme jordens ender, han gir styrke til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.
  • Sal 116:1-6 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min bønn og mitt rop om nåde. 2 Han har bøyd sitt øre til meg, derfor vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel! 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren beskytter de enfoldige; jeg var i nød, og han hjalp meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 18:2-3
    2 vers
    83%

    2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.

    3Herren er min klippe, min festning og min redningsmann; min Gud, min fjellborg som jeg søker tilflukt hos, mitt skjold og min frelseshorn, mitt tilfluktsted.

  • Sal 116:1
    78%

    1Jeg elsker Herren, for han har hørt min bønn og mitt rop om nåde.

  • Sal 28:7-8
    2 vers
    78%

    7Herren er min styrke og mitt skjold; på ham stolte mitt hjerte, og jeg ble hjulpet; derfor frydet mitt hjerte seg, og med min sang vil jeg prise ham.

    8Herren er deres styrke, og han er en frelsende festning for sin salvede.

  • Sal 118:13-14
    2 vers
    77%

    13Du trengte hardt mot meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.

    14Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.

  • Sal 144:1-2
    2 vers
    77%

    1Lovet være Herren, min klippe, som lærer mine hender å kjempe og mine fingre å føre krig.

    2Han er min nåde og min festning, min borg og min befrier, min skjold, på hvem jeg setter min lit, han som legger folket under meg.

  • 2 Mos 15:2
    76%

    2«Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.»

  • Sal 140:6-7
    2 vers
    76%

    6De stolte har lagt feller for meg, de har strukket ut nett ved stien, snarer har de satt opp for meg. Sela.

    7Jeg sa til Herren: «Du er min Gud.» Lytt til mine bønners stemme, Herre.

  • Sal 27:1
    75%

    1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd?

  • Sal 59:16-17
    2 vers
    75%

    16De streifer omkring for å finne mat; hvis de ikke får nok, vil de være der hele natten.

    17Men jeg vil synge om din styrke, og juble om morgenen for din nåde. For du har vært en festning for meg og et tilfluktssted på min nødens dag.

  • Sal 118:28
    75%

    28Du er min Gud, jeg vil prise deg, min Gud, jeg vil opphøye deg.

  • 2 Sam 22:2-3
    2 vers
    75%

    2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

    3Gud, min styrke, som jeg stoler på. Min skjold og frelse, mitt sterke feste og tilflukt. Du reddet meg fra vold.

  • Sal 18:32
    74%

    32For hvem er Gud foruten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

  • Sal 16:1
    74%

    1Bevar meg, Gud, for i deg søker jeg tilflukt.

  • Hab 3:19
    74%

    19Herren Gud er min kraft. Han gjør mine føtter som hunnrensdyrets og lar meg gå på mine høyder. Til korlederen med mine strengeinstrumenter.

  • Sal 31:4
    74%

    4For du er min klippe og mitt festningsverk, og for ditt navns skyld vil du lede meg og føre meg.

  • Sal 91:2
    74%

    2sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til.»

  • Sal 31:14
    73%

    14For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.

  • Sal 22:19
    73%

    19De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om mitt klesplagg.

  • Sal 138:3
    73%

    3Den dagen jeg ropte, svarte du meg, du styrket meg med kraft i min sjel.

  • Sal 21:1
    73%

    1Til korlederen. En salme av David.

  • Sal 26:8
    73%

    8Herre, jeg elsker ditt hus' bolig og stedet der din herlighet bor.

  • Sal 30:1-2
    2 vers
    73%

    1En salme, en sang ved innvielsen av Tempelet, av David.

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har reist meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.

  • 2 Sam 22:33
    73%

    33Gud er min sterke festning, og han førte min vei til fullkommenhet.

  • 2 Sam 22:18
    73%

    18Han reddet meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg og var sterkere enn jeg.

  • Sal 59:9
    73%

    9Men du, Herre, ler av dem; du spotter alle nasjonene.

  • Sal 18:17
    73%

    17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg ut av de veldige vann.

  • Sal 139:1
    72%

    1Herre, du har ransaket meg og du kjenner meg.

  • 2 Sam 22:29-30
    2 vers
    72%

    29For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke.

    30Med deg stormer jeg mot en hær, med min Gud hopper jeg over en mur.

  • Jes 12:2
    72%

    2Se, Gud er min frelse! Jeg stoler på ham og er ikke redd, for Herren er min styrke og min sang, og han ble min frelse.

  • Sal 23:1
    72%

    1Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.

  • Sal 18:39
    72%

    39Jeg slår dem ned, de kan ikke reise seg, de faller under mine føtter.

  • Sal 18:29
    72%

    29For du lar min lampe lyse, Herren min Gud lyser opp mitt mørke.

  • Sal 18:35
    72%

    35Han lærer mine hender å kjempe, og mine armer bøyer en bue av bronse.

  • Sal 146:1
    72%

    1Halleluja! Min sjel, lov Herren!

  • Sal 118:6
    72%

    6Herren er med meg, jeg frykter ikke, hva kan mennesker gjøre meg?

  • Sal 27:8
    72%

    8Mitt hjerte sier deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt søker jeg, Herre.

  • Sal 119:12
    72%

    12Velsignet er du, Herre, læremeg dine forskrifter!

  • Jes 25:1
    72%

    1Herre, min Gud, jeg vil opphøye deg og prise ditt navn, for du har utført underverk. Dine planer fra gammel tid er trofaste og sanne.

  • Sal 21:13
    72%

    13For du setter dem til skamme når du retter din bue mot deres ansikter.