Ruts bok 1:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:17 : 17 Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."
  • 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
  • 2 Sam 19:13 : 13 'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
  • 2 Kong 6:31 : 31 Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
  • 1 Kong 2:23 : 23 Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
  • 1 Kong 19:2 : 2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."
  • 1 Kong 20:10 : 10 Ben-Hadad sendte et bud tilbake og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja, enda mer, hvis støvet av Samaria skal være nok for en håndfull til alt folket som følger meg.»
  • 2 Sam 3:9 : 9 Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
  • 2 Sam 3:35 : 35 Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»

    14Da gråt de igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.

    15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend også du tilbake, etter din svigerinne!»

    16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • 18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

  • 76%

    20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'

    21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'

    22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'

    23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:7-8
    2 vers
    73%

    7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'

    8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'

  • Rut 1:3-5
    3 vers
    73%

    3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.

    4De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der i omtrent ti år.

    5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.

  • 72%

    7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.

    8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»

    9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

    10De sa til henne: «Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»

    11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»

  • 72%

    9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenerinne. Spre din kappe over din tjenerinne, for du er en løsningsmann."

    10Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."

  • 71%

    20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'

    21Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'

  • 71%

    10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'

    11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!

  • 2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'

  • 5Boas sa: 'Den dagen du kjøper åkeren av Naomi, kjøper du også Rut, moabittkvinnen, den dødes enke, for å opprettholde den dødes navn på hans eiendom.'

  • 5Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."

  • 14Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

  • 13Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.

  • 11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'

  • 44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

  • 32Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.

  • 69%

    12"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."

    13"Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så lover jeg, så sant Herren lever, at jeg vil løse deg. Bli liggende til morgenen."

  • 23Og det er en sak mellom meg og deg. Se, Herren er mellom meg og deg for evig tid.

  • 7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.

  • 3Jeg sa til henne: "I mange dager skal du bo hos meg. Du skal ikke drive hor eller tilhøre noen annen mann. Slik vil også jeg være mot deg."

  • 68%

    37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'

    38men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.'

    39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'

  • 30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.

  • 1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"

  • 37'Din tjener skal bare krysse Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg denne belønningen?'

  • 18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."

  • 2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.

  • 4Like etter kom Boas fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'

  • 20Jeg vil opprette en pakt for dem den dagen med dyrene på marken, fuglene under himmelen og krypene på jorden. Jeg vil bryte bue og sverd og krig fra landet og la dem hvile i trygghet.