Høysangen 4:6
Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
Inntil dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
Til dagen brister fram og skyggene flyr, vil jeg gå til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
Until the day breathes and the shadows flee, I will go to the mountain of myrrh and the hill of frankincense.
Før dagen svaler og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelses høy.
Indtil Dagen bliver luftig, og Skyggerne flye bort, vil jeg gaae til Myrrha-Bjerg og til Viraks-Høi.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
Until the day breaks, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
Før dagen bryter fram, og skyggene flykter bort, vil jeg dra til myrra-fjellet og til røkelses-haugen.
Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
O that I might go to the mountayne of Myrre, and to the hyll of frankynsense: till the daye breake, and till the shadowes be past awaye.
Vntill the day breake, and the shadowes flie away, I wil go into the mountaine of myrrhe and to the mountaine of incense.
O that I might go to the mountaine of myrre, and to the hil of frankencense, til the day breake, and til the shadowes be past away.
Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day is cool, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, To the hill of frankincense.
Till the day doth break forth, And the shadows have fled away, I will get me unto the mountain of myrrh, And unto the hill of frankincense.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Until the day be cool, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, And to the hill of frankincense.
Till the evening comes, and the sky slowly becomes dark, I will go to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Until the day is cool, and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh, to the hill of frankincense.
Until the dawn arrives and the shadows flee, I will go up to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
5Dine bryster er som to dåkalver, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
12Mens kongen satt ved sitt bord, spredte min nardus sin duft.
13En pose med myrra er min elskede for meg, han vil ligge mellom mine bryst.
14En dusk med henna er min kjæreste for meg i En-Gedis vingårder.
4Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle kjøpmenns krydder?
14Fly, min elskede, og vær som en gasell eller som en ung hjort på de velluktende fjell.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markenes rådyr, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
8Hør! Det er min elskedes stemme! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, skuer gjennom gitteret.
10Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
10og ganen din som den beste vin, som går ned lettelig for min elskede og får de sovendes lepper til å tale.
11Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
12Kom, min elskede, la oss gå ut til markene, la oss overnatte i landsbyene.
7Du er fullkomment vakker, min kjære, ingen feil finnes i deg.
8Fra Libanon, kom med meg, min brud; fra Libanon, følg meg! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes skjul og leopardenes fjell.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med ett av dine øyne, med en perle fra halskjedet ditt.
10Hvor vakre er din kjærlighetsgaver, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til bedene for krydderplanter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han som beiter blant liljene.
4Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
6Ditt hode hever seg som Karmel, og ditt hår er som purpur; kongen er fanget i krøllene dine.
7Hvor vakker du er og hvor yndig, kjærlighet, full av fryd!
8Staturen din ligner på en palme, og brystene dine på drueklaser.
13Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
14Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har høstet min myrra med mine krydder. Jeg har spist min honning med min honningkake. Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner, drikk og bli beruset, mine kjære.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
4Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.
3Din salves duft er god, ditt navn er som utgytt salve; derfor elsker unge kvinner deg.
4Ta meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg til sine kammer. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut etter sporene av flokken, gjet dine små geiter ved gjeternes telter.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en hoppe blant faraos vogner.
17Jeg har duftet min seng med myrra, aloe og kanel.
18Kom, la oss frydes i kjærlighet til morgenen gryr, la oss drikke vår kjærlighet til fulle.
15En kilde av hager, en brønn med levende vann, strømmer som renner fra Libanon.
16Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så dens krydder kan spre seg. La min kjære komme inn i hagen sin og spise dens utsøkte frukter.
10Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
13Hans kinn er som blomsterbed med krydder, tårn av velluktende urter. Hans lepper er liljer, dryppende av flytende myrra.
3Din navle er som et rundt beger, som aldri skal mangle velsmakende drikke. Din mage er som en haug av hvete, omkranset av liljer.
12En lukket hage er min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine skudd er en hage av granatepler med de fineste frukter, hennablomster med nardusplanter.
2'Jeg vil reise meg nå og gå omkring i byen; i gatene og på torgene vil jeg søke den som min sjel elsker.' Jeg søkte ham, men fant ham ikke.