Høysangen 6:10
Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skuer frem som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær under faner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
Who is this who looks down like the dawn, beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as an army with banners?
Hvem er hun som opplyser som morgenen, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine bannere?
Hvo er denne, som seer ud som Morgenrøden, deilig som Maanen, reen som Solen, forfærdelig som de, der ere under Bannere?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
Who is she who looks forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?
Hvem er hun som stråler som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
What is she this, that pepeth out as the mornynge? fayre as the Moone, excellent as the Sonne, glorious as an armye of men with their banners?
Who is shee that looketh foorth as the morning, fayre as the moone, pure as the sunne, terrible as an armie with banners!
What is she this that loketh foorth as the mornyng, faire as the moone, cleare as the sunne, and fearfull as an armie of men with their banners?
Who [is] she [that] looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, [and] terrible as [an army] with banners?
Who is she who looks forth as the morning, Beautiful as the moon, Clear as the sun, Awesome as an army with banners?
`Who `is' this that is looking forth as morning, Fair as the moon -- clear as the sun, Awe-inspiring as bannered hosts?'
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she that looketh forth as the morning, Fair as the moon, Clear as the sun, Terrible as an army with banners?
Who is she, looking down as the morning light, fair as the moon, clear as the sun, who is to be feared like an army with flags?
Who is she who looks forth as the morning, beautiful as the moon, clear as the sun, and awesome as an army with banners?
“Who is this who appears like the dawn? Beautiful as the moon, bright as the sun, awe-inspiring as the stars in procession?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han som beiter blant liljene.
4Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de gjør meg urolig. Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead.
7Dine tinninger bak sløret ditt er som skiver av granateple.
8Seksti er dronningene, og åtti havfruene, og unge kvinners antall kan ikke telles.
9Én er hun, min due, min fullkomne, én er hun for sin mor, ren er hun for hun som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronningene og havfruene, og de hyllet henne.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
6Ditt hode hever seg som Karmel, og ditt hår er som purpur; kongen er fanget i krøllene dine.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. 'Har dere sett den som min sjel elsker?' spurte jeg.
4Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle kjøpmenns krydder?
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du pålegger oss denne ed?
10Min elskede er strålende og rød, utvalgt blant ti tusen.
14En dusk med henna er min kjæreste for meg i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker; dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, skønn; vår seng er grønn og fersk.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut etter sporene av flokken, gjet dine små geiter ved gjeternes telter.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en hoppe blant faraos vogner.
1Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk av geiter som vaker ned fra Gileads fjell.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, skuer gjennom gitteret.
10Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
5Dine bryster er som to dåkalver, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
7Du er fullkomment vakker, min kjære, ingen feil finnes i deg.
8Fra Libanon, kom med meg, min brud; fra Libanon, følg meg! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes skjul og leopardenes fjell.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med ett av dine øyne, med en perle fra halskjedet ditt.
10Hvor vakre er din kjærlighetsgaver, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.
5Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
2Den vakre og delikate datter av Sion har jeg sammenlignet med.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.
11Kom ut, Sions døtre, og se på kong Salomo, med kronen som hans mor satte på ham på bryllupsdagen hans, dagen for hans hjertes glede.
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se de friske skuddene i dalen, for å se om vintreet blomstret og om granateplene hadde sprunget ut.
10og ganen din som den beste vin, som går ned lettelig for min elskede og får de sovendes lepper til å tale.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har høstet min myrra med mine krydder. Jeg har spist min honning med min honningkake. Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner, drikk og bli beruset, mine kjære.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Slik fant jeg fred i hans øyne.
17Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
16Hans munn er søthet i seg selv, ja, alt ved ham er kjærlig. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre.
12Kom, min elskede, la oss gå ut til markene, la oss overnatte i landsbyene.
14Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
2Som en lilje blant tornene, slik er min kjæreste blant døtrene.
19En elskelig hind og en yndig gasell - la hennes bryster tilfredsstille deg alltid, og gled deg alltid i hennes kjærlighet.
12En lukket hage er min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
4Dine bryst er som to gaseller, tvillinger av en gaselle.