1 Samuel 18:12
Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.
Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.
Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.
Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
Saul was afraid of David because the LORD was with David but had departed from Saul.
Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
Og Saul frygtede for Davids Ansigt; thi Herren var med ham, men han var vegen fra Saul.
And Saul was afraid of David, because the LORD was with him, and was departed from Saul.
Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
And Saul was afraid of David, because the LORD was with him, and had departed from Saul.
And Saul was afraid of David, because the LORD was with him, and was departed from Saul.
Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.
Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
And Saul{H7586} was afraid{H3372} of{H6440} David,{H1732} because Jehovah{H3068} was with him, and was departed{H5493} from Saul.{H7586}
And Saul{H7586} was afraid{H3372}{(H8799)} of{H6440} David{H1732}, because the LORD{H3068} was with him, and was departed{H5493}{(H8804)} from Saul{H7586}.
And Saul was afrayed of Dauid: for the LORDE was with him, and was departed from Saul.
And Saul was afrayd of Dauid, because the Lord was with him, & was departed from Saul.
And Saul was afrayde of Dauid, because the Lorde was with him, & was departed from Saul.
¶ And Saul was afraid of David, because the LORD was with him, and was departed from Saul.
Saul was afraid of David, because Yahweh was with him, and was departed from Saul.
And Saul is afraid of the presence of David, for Jehovah hath been with him, and from Saul He hath turned aside;
And Saul was afraid of David, because Jehovah was with him, and was departed from Saul.
And Saul was afraid of David, because Jehovah was with him, and was departed from Saul.
And Saul went in fear of David, because the Lord was with David and had gone away from Saul.
Saul was afraid of David, because Yahweh was with him, and was departed from Saul.
So Saul feared David, because the LORD was with him but had departed from Saul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Saul fjernet derfor David fra sin nærhet og satte ham til å være fører for tusen mann. David ledet troppene og kom inn og ut blant folket.
14 David hadde fremgang i alt han foretok seg, for Herren var med ham.
15 Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
16 Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.
28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
30 Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.
9 Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus. David spilte på harpen som han pleide hver dag, og Saul hadde sitt spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
10 Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
14 Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren kom over ham og skremte ham, noe som fylte ham med uro.
7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
8 Da brøt det ut krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
9 Men en ond ånd fra Gud kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte på harpen.
10 Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.
5 Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
37 David tilføyde: 'Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil også redde meg fra denne filisteren.' Saul sa til David: 'Gå, og må Herren være med deg!'
31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
33 Saul svarte David: 'Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren. Du er bare en ung gutt, og han har vært kriger siden han var ung.'
5 David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
24 Da Israels menn så mannen, flyktet de fra ham i stor frykt.
9 David begynte å frykte Herren den dagen og sa: 'Hvordan kan Herrens ark komme til meg?'
22 Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
23 Så skjedde det at hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring, og det ble bedre med ham; den onde ånden forlot ham.
12 Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
2 Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.
13 Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.
1 David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
17 David fikk ryktet sitt spredd over hele landet, og Herren lot frykt for ham komme over alle nasjonene.
17 Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
18 Saul sa da til Akia: «Bruk hit Guds ark.» For Guds ark var på den tiden med israelittene.
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
18 David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Na’jot og bodde der.
9 Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
16 Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: 'Hvordan kan jeg ta med Guds ark hjem til meg?'
4 Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, avbrøt han jakten på ham.
46 Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
7 Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'
3 Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.
17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
25 Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
14 David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'
23 Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.