2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Da ydmygede de Øverste udi Israel sig, og Kongen, og de sagde: Herren er retfærdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665} themselves; and they said,{H559} Jehovah{H3068} is righteous.{H6662}
Whereupon the princes{H8269} of Israel{H3478} and the king{H4428} humbled{H3665}{(H8735)} themselves; and they said{H559}{(H8799)}, The LORD{H3068} is righteous{H6662}.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Yahweh is righteous.
and the heads of Israel are humbled, and the king, and they say, `Righteous `is' Jehovah.'
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da Herren så deres ydmykelse, kom Herrens ord til Sjemaja, og Han sa: «De har ydmyket seg, så jeg vil ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe redning, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
8 Men de skal bli hans tjenere, for at de skal lære å skille mellom å tjene meg og å tjene kongerikene i landene.
11 Hver gang kongen gikk til Herrens hus, bar vaktene dem og brakte dem tilbake til vaktrommet.
12 Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt, og det fantes også noen gode ting i Juda.
5 Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem for Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: 'Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'»
26 Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
27 'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
23 så hør fra himmelen og grip inn. Døm dine tjenere, døm den skyldige og gi ham tilbake for hans gjerninger, men erklær den uskyldige rettferdig og gi ham etter hans rettferdighet.
24 hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,
25 så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26 Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem,
27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og trygler om nåde for ditt ansikt i dette huset,
2 Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa følgende:
3 Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
26 Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam.
18 Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
19 Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
33 Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.
7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
1 Da Rehabeam hadde etablert kongeriket sitt og blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
2 I Rehabeams femte regjeringsår kom Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem, fordi de var troløse mot Herren.
18 Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som virker rett i dine øyne, bare redd oss i dag.
12 Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud.
14 Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
6 Brevene ble levert av budbringere som gikk fra by til by i Israel og Juda på befaling fra kongen og hans ledere. De sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud. Da vil han også vende seg mot dere som er igjen fra bortføringen av Assyrias konger.'
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
17 Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
26 Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.
18 Si til kongen og dronningen: Vær ydmyke, for kronen står nå ikke lenger på deres hoder, deres herlighet er borte.
26 Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
20 Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
11 Herren sa til meg: "Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Judah."
15 Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11 Likevel ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg, og de kom til Jerusalem.
12 Også i Juda hjalp Guds hånd dem med å gi dem ett hjerte slik at de kunne følge kongens og ledernes påbud, i henhold til Herrens ord.
22 Men Guds ord kom til Semaja, Guds mann, og sa:
4 Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.
3 Folket sendte bud etter Jeroboam og samlet seg for å møte Rehabeam og sa til ham:
35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tukta dem,
13 Nå, se kongen som dere har valgt, som dere har bedt om. Herren har gitt dere denne kongen.
1 Rehabeam dro til Sikem, fordi hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
24 'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
8 Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
1 Se, en konge skal herske i rettferdighet, og lederne skal lede med rettskaffenhet.