2 Krønikebok 32:26
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.
However, Hezekiah humbled himself, along with the inhabitants of Jerusalem, so the LORD's wrath did not come upon them during Hezekiah's days.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Dog Ezechias ydmygede sig, da hans Hjerte havde ophøiet sig, han og Indbyggerne i Jerusalem; derfor kom ikke Herrens Vrede over dem i Ezechias Dage.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
However, Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD did not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Neuertheles Ezechias humbled him selfe because his hert had bene exalted, with them at Ierusalem: therfore came not the wrath of the LORDE vpon them, whyle Ezechias lyued.
Notwithstanding Hezekiah humbled him selfe (after that his heart was lifted vp) he and the inhabitants of Ierusalem, and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekia submitted him selfe after that his heart was risen vp, he and the inhabiters of Hierusalem: and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekia.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, [both] he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
and Hezekiah is humbled for the loftiness of his heart, he and the inhabitants of Jerusalem, and the wrath of Jehovah hath not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
But then, Hezekiah, in sorrow for what he had done, put away his pride; and he and all Jerusalem made themselves low, so that the wrath of the Lord did not come on them in Hezekiah's life-time.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
But then Hezekiah and the residents of Jerusalem humbled themselves and abandoned their pride, and the LORD was not angry with them for the rest of Hezekiah’s reign.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På denne måten frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre fiender. Han ga dem fred fra alle kanter.
23Mange brakte ofre til Herren i Jerusalem og ga høyt verdsatte gaver til Hiskia, kongen av Juda. Etter dette ble han hedret av alle nasjoner.
24På den tiden ble Hiskia alvorlig syk, men han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn på helbredelse.
25Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt, og det fantes også noen gode ting i Juda.
27Hiskia hadde meget stor rikdom og ære, og han skapte seg skatter av sølv, gull, edelstener, krydderier, skjold og alle slags høyt verdsatte utstyr.
30Hiskia stengte også vannkilden Gihons øvre kilde og førte vannet ned til Davidsbyen vestover, og han lyktes i alt han foretok seg.
31Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
32Hiskias øvrige gjerninger og hans hengivenhet er skrevet om i synet til profeten Jesaja, sønn av Amos, på Rullene til Judas og Israels konger.
6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
7Da Herren så deres ydmykelse, kom Herrens ord til Sjemaja, og Han sa: «De har ydmyket seg, så jeg vil ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe redning, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade.
26Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
2Hiskia gleder seg over besøkene og viser dem alt han eier: sølv, gull, krydder, den fine oljen og alle andre skatter. Det var ikke én ting i huset eller i hele rikets besittelse som Hiskia ikke viste dem.
14Hiskia tok brevene fra budbringernes hånd og leste dem. Deretter gikk han opp til Herrens hus og la dem ut for Herren.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
15Ikke la Hiskia lure dere! Tro ham ikke, for ingen gud hos noe folk eller kongedømme har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle derfor deres Gud kunne redde dere fra min hånd?»
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa: «Akkurat som gudene til nasjonene i de andre landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil heller ikke Hiskias Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»
2Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.
4Da kom Herrens ord til Jesaja med en direkte melding til Hiskia:
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til Assyrias konge.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke være i stand til å redde dere ut av min hånd.
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: 'Herren vil helt sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.'
20Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen på grunn av dette.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket, og lot dem oppleve den gjenopprettede forbindelsen til ham.
13Hiskia tok imot utsendingene og viste dem alt i sitt skattkammer: sølv, gull, krydder, den dyre oljen, våpenlageret, og alt som var i hans skatter. Det var ingenting i hans palass eller i hele hans herredømme som Hiskia ikke viste dem.
11Hiskia vil lure dere. Han lar dere dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal frelse oss fra kongen av Assyria.’
16Men da han ble mektig, ble hans hjerte overmodig til sin ødeleggelse. Han handlet troløst mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
10Si til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hender.'
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions høyde og i Jerusalem, vil jeg straffe Assurs konge og hans stolte blikk.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sorgens klær i stykker, kledde seg i sørgeklær og gikk inn i Herrens hus.
9Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv beleiret Lakisj. De skulle tale til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.
18La ikke Hiskia lure dere ved å si: 'Herren vil redde oss.' Har noen av gudene til noen nasjon reddet sitt land fra Assyrias konge?
14Hiskia tok brevet fra sendebudene og leste det med angst. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
2Da Hiskia så hvor alvorlig Sankeribs truende angrep var mot Jerusalem,
5Jesaja sa: "Lytt til ordet fra Herren, hærskarenes Gud!"
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han handlet etter det som var godt, rett og trofast for Herren sin Gud.
3«Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
14Da sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til Assyrias konge i Lakisj og sa: 'Jeg har syndet. Ta bort det skadeverket som er pålagt meg, og jeg vil bære det.' Assyrias konge påla Hiskia, Juda konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia ga ham alt det sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
30Kong Hiskia og høvdingene sa så til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovpriste med glede, bøyde seg ned og tilbad.
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør, dette er Herrens ord til deg.»
8Da Hiskia og lederne kom og så haugene, lovpriste de Herren og hans folk Israel.
22Til tross for sin nød fortsatte kong Ahaz å være troløs mot Herren.
36Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde gjort for folket, for det hadde skjedd så plutselig.