2 Samuel 13:19
Tamar strødde aske på hodet, rev sønder den lange kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
Tamar strødde aske på hodet, rev sønder den lange kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
Da strødde Tamar aske på hodet, rev i stykker kjortelen med mange farger som hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
Tamar strødde aske på hodet, rev den fotside kjortelen hun hadde på, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt.
Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker sin kjortel med mange farger, la hånden på hodet, og gikk ropende av sted.
Og Tamar satte aske på hodet, rev sin flerfargede kappe, og la hånden på hodet, og gikk og gråt.
Tamar tok aske på hodet sitt, rev i stykker kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet sitt og gikk gråtende av sted.
Tamar strødde aske på hodet sitt, rev i stykker den lange, fargerike kjolen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk ropende bort.
Tamar strødde aske over hodet sitt, rev opp den fargede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
Tamar dekket hodet sitt med aske, rev det fargerike plagget hun hadde på, la hånden over hodet og fortsatte å gråte.
Tamar strødde aske over hodet sitt, rev opp den fargede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den fotside kjortelen hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
Tamar put ashes on her head and tore the ornamented robe she was wearing. She put her hand on her head and went away, weeping loudly as she went.
Tamar strødde aske på hodet sitt, rev den langermede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt.
Da tog Thamar Aske paa sit Hoved, og sønderrev Kjortelen af adskillige (Farver), som hun havde paa sig, og lagde sin Haand paa sit Hoved, og gik stedse og raabte.
And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colours that was on her, and laid her hand on her head, and went on crying.
Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker det flerfargete plagget hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
And Tamar put ashes on her head, and tore her garment of many colors that was on her, and laid her hand on her head, and went on crying.
And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colours that was on her, and laid her hand on her head, and went on crying.
Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
Tamar tok aske på hodet, rev sønder den lange kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
Og Tamar la aske på hodet sitt, rev i stykker sin flerfargede kjortel som hun hadde på seg; og hun la hånden på hodet og gikk bort, mens hun ropte høyt mens hun gikk.
Tamar, i sin sorg, strødde støv på hodet sitt, la hånden på hodet og gikk av sted mens hun gråt høyt.
And Tamar{H8559} put{H3947} ashes{H665} on her head,{H7218} and rent{H7167} her garment{H3801} of divers colors{H6446} that was on her; and she laid{H7760} her hand{H3027} on{H1980} her head,{H7218} and went{H3212} her way, crying{H2199} aloud as she went.
And Tamar{H8559} put{H3947}{(H8799)} ashes{H665} on her head{H7218}, and rent{H7167}{(H8804)} her garment{H3801} of divers colours{H6446} that was on her, and laid{H7760}{(H8799)} her hand{H3027} on her head{H7218}, and went{H3212}{(H8799)} on{H1980}{(H8800)} crying{H2199}{(H8804)}.
Thamar strowed asshes vpon hir heade, and rente the partye garment which she had vpon her, and layed hir hande vpon hir heade, and wente on, and cryed.
And Tamar put ashes on her head and rent the garment of diuers colours which was on her, and layde her hand on her head, and went her way crying.
And Thamar toke and put ashes on her head, and rent her garment of diuers colours that was on her, & layed her hand on her head, and so went, and as she went, cryed.
And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colours that [was] on her, and laid her hand on her head, and went on crying.
Tamar put ashes on her head, and tore her garment of various colors that was on her; and she laid her hand on her head, and went her way, crying aloud as she went.
And Tamar taketh ashes for her head, and the long coat that `is' on her she hath rent, and putteth her hand on her head, and goeth, going on and crying;
And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colors that was on her; and she laid her hand on her head, and went her way, crying aloud as she went.
And Tamar put ashes on her head, and rent her garment of divers colors that was on her; and she laid her hand on her head, and went her way, crying aloud as she went.
And Tamar, in her grief, put dust on her head; and she put her hand on her head and went away crying loudly.
Tamar put ashes on her head, and tore her garment of various colors that was on her; and she laid her hand on her head, and went her way, crying aloud as she went.
Then Tamar put ashes on her head and tore the long robe she was wearing. She put her hands on her head and went on her way, wailing as she went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Tamar sa: 'Å drive meg bort er en enda større urett enn det du allerede har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne.
17 Han ropte på tjeneren som betjente ham og sa: 'Kast ut denne kvinnen, og lås døren bak henne.'
18 Hun hadde på seg en kjortel med lange ermer, som var vanlig for kongelige jomfruer å bære. Tjeneren førte henne ut og låste døren etter henne.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22 Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
30 Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
31 Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
13 Og Tamar fikk beskjed om at hennes svigerfar dro opp til Timna for å klippe sauene sine.
14 Da tok hun av seg enkeklærne, dekket seg til med et slør og satte seg ved inngangen til Enaim, som ligger på veien til Timna. Hun så at Shela var blitt voksen, men hun var ikke gitt ham til kone.
19 Så dro hun bort, tok av seg sløret og kledde seg igjen i enkeklærne sine.
4 Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
5 Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
6 Amnon la seg ned og utviklet en forkjølelse. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7 David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
8 Tamar gikk til huset til sin bror Amnon, og han lå i sengen. Hun tok deigen, knadde den, lagde kaker foran øynene hans og stekte dem der.
9 Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
10 Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
1 Senere skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster, Tamar, som Amnon, Davids sønn, ble forelsket i.
2 Amnon ble så besatt av sin søster Tamar at han faktisk ble syk av lengsel etter henne, for hun var en jomfru, og det virket umulig for Amnon å få henne.
27 Absalom fikk tre sønner og en datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
11 Juda sa til sin svigerdatter Tamar: Bli enke hos din far til min sønn Shela blir voksen. Han tenkte: Ellers kan også han dø som sine brødre. Tamar dro og bodde i sin fars hus.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
11 David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
23 Juda sa: La henne beholde tingene, ellers blir vi til latter. Jeg sendte denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
24 Omtrent tre måneder senere ble Juda fortalt: Din svigerdatter Tamar har syndet, og nå er hun til og med gravid. Juda sa: Få henne ut, og la henne brennes.
2 Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
4 Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
1 Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
2 Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
36 Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37 Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
8 Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
1 Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hånden hennes og løp ut, ...
37 Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
38 Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
30 David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
13 Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'
14 Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.