2 Samuelsbok 16:7
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
Og slik sa Sjimi mens han forbannet: Gå ut, gå ut, du blodige mann og du ondskapsfulle mann!
Og slik sa Shimei mens han forbannet: Kom ut, kom ut, du blodige mann, du ugudelige!
Simei sa slik mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodtørstige mann, du belials mann!
Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Slik forbandet Shimei: «Kom fram, kom fram, du blodige mann, og du mann av Belial!»
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann!»
As he cursed, Shimei shouted, "Get out! Get out, you man of bloodshed, you worthless man!
Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
Og Simei sagde saa, der han bandede: Gak ud, gak ud, du blodgjerrige Mand og du Belials Mand!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, you bloody man, and you man of Belial:
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du fordervede mann!
Slik sa Sjimei mens han forbannet: 'Gå bort, gå bort, du blodige mann, du verdiløse mann!
Slik sa Sjime'i da han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du usle menneske!
Sjimi ropte og forbannet og sa: 'Vik bort, vik bort, du blodige mann, du ingenting verd!'
Thus sayde Semei whan he cursed: Get the forth, get the forth thou bloudy hounde, thou man of Belial.
And thus sayde Shimei when hee cursed, Come forth, come foorth thou murtherer, and wicked man.
And thus sayd Semei when he cursed: Come foorth, come foorth thou bloodsheder, and thou man of Belial.
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Thus said Shimei when he cursed, Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei in his reviling, `Go out, go out, O man of blood, and man of worthlessness!
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And Shimei said, with curses, Be gone, be gone, you man of blood, you good-for-nothing:
Shimei said when he cursed, "Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow!
As he yelled curses, Shimei said,“Leave! Leave! You man of bloodshed, you wicked man!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren har latt alt kreve deg tilbake for all din blodsskyld i Sauls hus, hvis kongerike du har tatt. Herren har overgitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, du har fått dette som en konsekvens av din egen ondskap, for du er en blodig mann.»
9Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se på min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»
13Så gikk David og hans menn på veien, mens Sjimi gikk langs åssiden på motsatt side og forbannet, kastet steiner på ham og spredde støv.
5Da kom kong David til Bahurim, og der kom en mann ut fra Sauls familie, hans navn var Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
6Han kastet steiner på David og på alle kongens tjenere, mens mennene fra folket og krigerne sto ved Davids høyre og venstre side.
8«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
9«Men nå, straff ham ikke uten grunn, for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår falle ned i dødsriket med blod.»
21For din tjener vet at han har syndet. Se, nå er jeg den første fra hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
23David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og hjelpe ham over elven.
19Å Gud, om du ville ødelegge de ugudelige! Bort fra meg, dere som utgyder blod!
15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; ikke dra noe sted fra.
37På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38Sjimi svarte kongen: «Godt! Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre.» Så bodde Sjimi i Jerusalem i lang tid.
41Salomo fikk høre at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.
42Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
43Kongen sa også til Sjimi: «Husker du ikke at jeg sverget til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
44Kongen sa også til Sjimi: «Du vet i ditt eget hjerte alt det onde du har gjort mot min far David. Derfor vil Herren bringe din ondskap tilbake på ditt hode.
6De som handler urett kan ikke stå foran Dine øyne; Du hater alle som driver med ondskap.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
11Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
17Tenk nøye over hva du skal gjøre, for en stor ulykke truer vår herre og hele hans hus. Han er en skammelig mann, ingen kan snakke til ham.
1Det var en mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminit. Han blåste i hornet og sa: 'Vi har ingen del med David, og ingen arv i Isais sønn. Vend tilbake til teltene deres, Israel! Denne mannen er en opprører; han prøver å skille dere fra kongen.'
10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
18Med ham var tusen menn fra Benjamin, inklusive Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, som skyndte seg over Jordan foran kongen.
19De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
17En mann som er skyldig i blod, skal flykte til graven; la ingen støtte ham.
5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
28Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
13Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle å følge Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
16Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
6David sa til Abisjai: 'Sjeba, sønn av Bikri, utgjør nå en større trussel mot oss enn Absalom. Ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han søke til seg befestede byer og unnslippe oss.'
7Joabs menn, Kreterne og Pletitene og alle heltene dro ut etter ham. De forlot Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
7Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.'
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.
6Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg påføre deg blodskyld, og blod skal forfølge deg.
26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
17Han elsket forbannelsen, så la den komme over ham. Han ville ikke ha velsignelsen, så la den være langt fra ham.
2Red meg fra mine fiender, Gud; grip inn mot dem som reiser seg mot meg.
11I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'